Finsehytta - rehabilitering av et landemerke

15. Desember 2016

Illustrasjon: Asplan Viak

Asplan Viak har fått det ærefulle oppdraget å rehabilitere en av Den Norske Turistforeningens (DNT) mest besøkte hytter, Finsehytta. De første skisseutkastene til rehabiliteringen ble gjennomført på dugnad av arkitektene ved vårt kontor i Bergen.

Turisthytta som ble overtatt av DNT i 1947 fremstår i dag som en av de viktigste hyttene til DNT. Finsehytta har vært ombygget og endret i flere omganger siden den gang og etter hvert blitt en stor vedlikeholdsutfordring.

- Det å kunne være med på å utvikle hytta og ruste den opp for nye 50 år gjøres med respekt og utstrakt dialog med de som kjenner forholdene best, DNT og drifter av hytta, sier sivilarkitekt og gruppeleder for Arkitektur i Bergen, Christian Irgens.    

 

Dugnadsånd                                                 

Asplan Viak har i flere år jobbet med mulighetsstudier for forskjellige løsninger og konsepter for hytta. Første versjon av prosjektet ble gjennomført på dugnad. I 2016 ble det endelige forslaget lagt frem for styret i DNT.

- Det opprinnelige dugnadsarbeidet gjorde vi både fordi DNT er en god organisasjon å støtte, men også fordi dette oppdraget passer godt med vår målsetting om å bidra til samfunnsmessige gode formål.

«Målet har vært å skape en følelse av å få naturen rett i fanget når du sitter i sofaen etter endt skitur.»

Arkitekt, Anders Sletten Eide

Den nye dagligstuen har utsikt mot jernbanestasjonen og blir et lyst, luftig rom med lune materialkvaliteter. Illustrasjon: Asplan Viak

I tredje etasje blir det nye soverom med utsikt over vannet og Hardangerjøkulen. Illustrasjon: Asplan Viak

Utfordrende klima

Finsehytta er i dag et landemerke, med eget stopp på Bergensbanen. Plassert midt imellom Hardangerjøkulen og Hallingskarvet er den et fantastisk utgangspunkt for turer både sørover på Hardangervidda og videre inn i Skarvheimen.

- Det harde klimaet i området betyr både at man får stor akkumulering av drivsnø langs ytterveggene og på tak, men også at man får store mengder smeltet snø når våren kommer. Dette medfører naturlig nok utfordringer i forhold til avrenning, fukt og råte, forteller arkitekt Anders Sletten Eide.  

 

Velbrukt

Dagens hytte bærer preg av både å være populær og godt brukt, men også av etterslep på vedlikehold.

- Målet med Asplan Viaks prosjekt var å stramme opp hele den ytre strukturen, samtidig som det blant annet var behov for større arealer innvendig til fellesfunksjoner som spisesal, dusjer, og stuer. I tillegg er det et ønske om å redusere vedlikeholdskostnader for de kommende årene, sier Sletten Eide.

 

Naturen rett i fanget

- Samtidig som vi fjernet bygningselementer var det viktig for oss å være tro til den historiske, lineære strukturen bygget i dag er en konsekvens av.

Størstedelen av de nye arealene blir derfor lagt som et nytt skall utenpå den eksisterende bygningskroppen slik at linjeføringen forsterkes. I midten av bygget lages nytt inngangsparti med stor dagligstue, god takhøyde og store vinduer.  

- Ønsket har hele tiden vært å underbygge følelsen av å få naturen i fanget når du sitter i sofaen etter endt skitur, forteller Sletten Eide.

Prosjektet er tenkt utført med synlige bærende konstruksjoner i tre. Ettersom Finse ikke har veiforbindelse vil det være naturlig å tenke elementbyggeri både i fasade og tak.

- Alt må fraktes opp og dimensjoneres etter togstørrelse, og det er også et relativt kort vindu i løpet av året hvor det er snøfritt og mulig å bygge uten hall.

 

Form follows function

I 2018 fyller DNT 150 år og rehabiliteringen av hytta skjer i forbindelse med jubileet. Asplan Viak håper å kunne starte forprosjektet i 2017.

- I alle våre prosjekter er vårt motto: Form follows function. Ved fornyelsene på Finsehytta er vi opptatt av at anlegget skal få et moderne uttrykk, sier Jan Erik Reiten, eiendomssjef i hytte- og ruteavdelingen i DNT Oslo og Omegn til magasinet Fjell og Vidde.

Han er svært fornøyd med arbeidet så langt.

- På Finsehytta har Asplan Viak gjort en formidabel jobb med å inkludere det gamle bygget i det nye, sier Reiten.