Klimaregnskap - kommunenes beste redskap for miljøstyring

23. Mai 2018

De viktigste bidragene til kommunalt klimafotavtrykk i 2017. Illustrasjon: Asplan Viak

Asplan Viak har, også i år, gjennomført klimakostanalyser av kommunal virksomhet i Norge. Analysen gir kommunene en oversikt over eget klimabidrag og dermed også forbedringspotensial.

 

- Ved å bestille en klimakostanalyse vil en kommune få oversikt over både hvilke innkjøp og aktiviteter som bidrar, hvilke tjenesteoppgaver som er opphav til klimabelastning, samt også utviklingen i tid helt tilbake til 2001, sier Hogne Nersund Larsen, seniorrådgiver for Energi og miljø. 

Analysen baserer seg i stor grad på kommunenes KOSTRA-rapportering slik at det ikke er behov for ytterligere datainnhenting fra kommunens side.

 

Ett tonn CO2 per innbygger

Samler vi resultater fra alle kommuner finner vi flere interessante funn. Ikke overaskende er barnehage, skole og helse viktige tjenesteoppgaver. Men også vann, avløp og renovasjon (VAR), kultur (som også inkluderer idrett), samferdsel og kommunale boliger har viktige bidrag. På type aktivitet og innkjøp skiller bygg seg ut.

- Dette er klimafotavtrykket til bygg og anleggs – virksomhet initiert av drift og investeringer i kommunale bygg og annen infrastruktur, forklarer Larsen.

Energi har også et viktig bidrag, antatt en nordisk miks av elektrisitet. Materiell og matvarer bidrar også betydelig. Det viktigste enkeltbidraget her er matvarer til helse og omsorg med et totalt bidrag på 150 000 tonn CO2 ekv.

- Det samlede klimafotavtrykket for all kommunal virksomhet er i 2017 på 5,8 millioner tonn CO2 ekv, og tilsvarer omtrent ett tonn per innbygger. Per innbygger er det en svak nedgang fra 2016 til 2017 i kommunalt klimafotavtrykk, fra 1056 til 1053 kg CO2e per innbygger.

 

Utviklingen i kommunalt klimafotavtrykk 2001-2017. Illustrasjon: Asplan Viak

Miljøkrav til tjenestelerverandører

Ser vi på utviklingen i kommunalt klimafotavtrykk over tid ser vi en oppbremsing og til dels nedgang etter den markante økningen i 2006-2013.

- Spesielt bidraget fra energibruk har en gunstig utvikling. Nedgangen her er ikke først og fremst knyttet til redusert energibruk, men til en stadig renere nordisk miks, sier Larsen.

Vi legger også merke til økningen i klimafotavtrykk bakt inn i tjenestekjøp. Det er en tydelig tendens til at kommuner i stadig større grad kjøper tjenester fremfor egenproduksjon.

- Miljøkrav må derfor ikke bare stilles til innkjøp av varer, men også til tjenesteleverandører, mener Hogne Nersund Larsen.