– Byøkologi er fremtiden
– Byøkologi er fremtiden. Det er jo dit vi vil, at mennesker skal kunne leve i naturen uten å ødelegge den, sier landskapsarkitekt Gry Ellen Ringstad.
Byøkologi starter på et overordnet plan, med føringer og krav fra det offentlige. Og det er viktig, mener Gry Ellen Ringstad. Men vel så viktig er selve gjennomføringen, det å få det gjort på en god måte. Det krever både kunnskap og vilje til å prioritere.
– Ofte stiller man krav, og intensjonene er gode, men så skjer det ting underveis. Plutselig forsvinner mye av kvalitetene som lå der da prosjektet startet. Jeg brenner for at gjennomføringen skal være god, og det forutsetter både kunnskap, penger og vilje, sier Ringstad.
Byøkologi på et kulturhustak
Byene vokser og naturen er under press. Hvert minutt forsvinner 79 kvadratmeter norsk natur, og nesten 3000 arter står i fare for å bli utryddet. Byøkologi handler om å ta økologien inn i byutviklingen, og skape systemer som ivaretar både mennesker, planter og dyr.
-På Vega Scene i Oslo fikk vi det faktisk til, forteller Ringstad.
Vega Scene er et prisbelønt kulturhus, midt i Oslo sentrum. Det blågrønne taket stod ferdig i juni 2019, og var Norges første i sitt slag, med lokalt plantemateriale ment å håndtere fremtidens 20 års regn.
-Tiltak som bidrar til klimatilpasning og økt naturmangfold, også i urbane områder, blir bare viktigere og viktigere. Blågrønne tak dekker begge kategorier. De demper den negative effekten av styrtregnet, som kommer hyppigere, og kan samtidig styrke lokalt naturmangfold, sier Ringstad.
Blågrønne tak er relativt nytt, og det er få eksempler å lære av. Dermed var det viktig å følge utviklingen på taket nøye. Sammen med NIBIO og NVE forsket Asplan Viak på det blågrønne taket i fire år
Rapporten som ble publisert våren 2024, taler for seg:
– Mer enn 130 arter har flyttet inn på taket, plantesamfunnet har utviklet seg veldig godt, og ikke minst har taket tålt styrtregn og store nedbørsmengder. Taket har hverken blitt gjødslet eller vannet på over fire år, så dette er kjempegode resultater og erfaringer vi har tatt videre i nye prosjekter, for eksempel i det nye Regjeringskvartalet, sier Ringstad.
Forskningssamarbeid
Når vi skal ta vare på det biologiske mangfoldet i naturen samtidig som vi bygger og utvikler byen, er det viktig å ta hensyn til det som naturlig vokser i området fra før. Å få tak i ville, norske planter er ikke så enkelt, og får man først tak i dem, kan man heller ikke være sikker på at de vil fungere.
I prosjektet med Vega Scene ble det først samlet inn frø fra stauder rundt Oslofjorden, som så ble dyrket fram og til slutt plantet ut. En ganske omstendelig og kostbar affære, med andre ord. I tillegg er det er risiko forbundet med denne typen lokale naturplanter, for byen er ikke det samme som naturen. Det er ikke gitt at de samme plantene trives når vind- og lysforholdene endres.
– Vi er avhening av at oppdragsgiverne våre tør å teste i prosjekte. Det kan være krevende, men hvis alle tør å teste noen få planter hver, har vi plutselig fått mye større erfaringsgrunnlag. Samtidig er det viktig å huske på at vi lager beplantning i byer, og det må være robust nok til å tåle stedet. Derfor bruker vi også kulturplanter i byøkologi, for å sikre at vi får beplantling som fungerer, forteller Ringstad.
Og også her har det skjedd en positiv utvikling, mener Ringstad:
-Det har blitt mye lettere å få tak i planter som hører hjemme i norsk natur. Tjæreblomst, rødknapp, kattehale, sverdlinje, blodstorkenebb – alle disse er mer tilgjengelig nå enn bare for noen år siden. Når vi kombinerer disse med gode, gamle kulturplanter som roser og pioner, klarer vi både å ivareta biologisk mangfold og lage robust og lettskjøtt beplantning.
Grønne korridorer
Den største trusselen mot insekter, er arealendringer – altså at naturen blir borte. Derfor trengs det mer grønt i byen.
– Vi forsøker å lage korridorer for insekter så de ikke må fly så langt. Og skal du få flere insekter må du skape mer biodiversitet enn plen og tuja. En eng, eller busker og trær, for eksempel, sier Ringstad.
Hun slår et slag for de pollinatorvennlige buskene og staudene.
– Det har vært en trend en stund å gjøre plener villere, både privat og offentlig. Ikke alle liker den litt rufsete estetikken, men man kan oppnå mye av den samme effekten med et mer klassisk hageuttrykk om man bare velger de riktige plantene, sier Ringstad.
Gry Eller Ringstad har også en oppfordringe når det gjelder hvor plantene handles inn.
– Bruk de norske planteskolene! Å drive planteskole i Norge er ikke lett, og det er viktig at vi klarer å opprettholde dem. Vi sparer mye utslipp når det kommer til transport, og det sikrer også at selv om ikke alle plantene er produsert i Norge, er de tilpasset norsk lys og klima. Det er en stor kvalitet, sier Ringstad.
- Mulighetsstudier, konsepter og beslutningsgrunnlag for utvikling av flerfunksjonelle landskap og byens økologi.
- Nyskaping
- BREEAM økologivurderinger
- Landskapsplaner
- Planteplaner
- Skjøtsels- og forvaltningsplaner
- Lokalklimaanalyser
- Økologisk urbanisme
- Konsept for urbant landbruk
- Konsept for utvikling av byøkologiske boligområder
- Løsninger og konsepter for økosamfunn
- Gjenbruk og ombruk
- Analyser av potensial for overvannshåndtering
- Analyser av potensial for energiproduksjon (solceller)
- Livssyklusanalyser (LCC og LCA)