Foto: Frode Aga, Byggeindustrien
Foto: Frode Aga, Byggeindustrien

01

Foto: Frode Aga, Byggeindustrien
Foto: Frode Aga, Byggeindustrien

02

Foto: Thomas Morel
Foto: Thomas Morel

03

Lustrabadet

Prosjektkategori

Bade- og idrettsanlegg

Lokasjon

Gaupne, Luster kommune

Tidsrom

2007 - 2012

Om prosjektet

26. oktober 2012 åpnet Lustrabadet i Sogn innenfor budsjett og til avtalt tid. Lustrabadet har høstet mange godord og har hatt knallgodt besøk.

Badeanlegg har rykte på seg om å sprekke på både økonomi og fremdrift, men vi klarer vanligvis å unngå de store overskridelser. Lustrabadet er et eksempel som viser 100% treff fra forprosjektet 2009. Asplan Viak fikk i 2007 i oppgave å utrede grunnlag for bytt bade- og og symjeanlegg i Gaupne, og deretter prosjektere dette med våre arkitekter, landskapsarkitekter og ingeniører. Utredningen analyserte 2 alternative badeanlegg; henholdsvis enkelt 25-meters basseng eller et større, regionalt folkebad.

Analysen viste at folkebadet ville koste dobbelt så mye som 25-meters anlegget, og at driftsøkonomien ville bli omtrent den samme for begge alternativer. Kostnaden ble 81 mill. kr eks moms.

Besøket beregnet vi til mellom 44 000 og 66 000 totalt, og at det første året ville komme mellom 53 000 og 73 000. Ambisjonene om regionalt badeanlegg kunne med slikt besøk innfris. Den første tiden har gitt 6300 besøk pr. måned i kommunen med 5500 innbyggere og et omland på bare 40 000 mennesker.

Arkitektur

Lustrabadet er en del av sentrumsutviklingen i Gaupne, kommunesenteret i Luster kommune.

Badet er hevet noe over Gaupnes flate sentrum med takformer løftet mot Jostedalens fjellsider, slik at utsiktslinjene kommer over bebyggelsen rundt. Her er 3 badeavdelinger, 4 badetemperaturer og 7 bassenger. Velværeavdelingen har varmtvannsbasseng med motstrømsdyser, liggebenker og fjellutsikt. Utenfor dampbadet og badstuen finner vi utendørs atrium med kaldtvann- og varmtvannskulp, snøområde og fjellutsikt. Atriet skjermer velværeavdelingen fra resten av badeanlegget.

Barneavdelingen har to bassenger med forskjellige dybder for lek og opplæring, mens idrettsbadet har 25-meters basseng med 6 svømmebaner og stupeanlegg med 1,3 og 5 meter. Gulvene rundt bassenget er delvis senket slik at det gir en opphøyet følelse under bading.

Materialer og gjennonmføring

Betong, tre, keramikk og glass gir styrke og godt miljø. Alle vegger er av betong, ytterveggene er damtette tilsvarende bassengkonstruksjonen. Bassengene og gulvene rundt disse er alle av vanntett betong under membraner. Fall for avvanning er etablert i støpen slik at det ikke finnes andre elementer som kan gå i oppløsning enn keramikken direkte på denne. Dette gir den mest robuste konstruksjon samtidig som den er billigst. Akustisk regulering ved bruk av ospepanel på veggene montert avstand til bakenforliggende absorbenter, i tillegg til heldekkende akustitske himlinger, gir fine lydforhold. Høyt grunnvann fra Jostedøla medførte behov for vanntett kjellerkonstruksjon (også denne av vanntett betong). Gjennomføringsmodellen med detaljprosjektering og delte entrepriser har gitt god kvalitet til god pris. God lokal prosjektledelse og byggeledelse har bidratt til et godt arbeidsmiljø og bedre kvalitet.

Drift

Optimalisering av driften er tilrettelagt med alt salg fra ett sted. Gjenvinning av varme fra både luft og vann ved varmepumpeteknologi minimerer energiforbruket.