Arbeid med rassikring langs fylkesveg 6. Foto: Asplan Viak.
Arbeid med rassikring langs fylkesveg 6. Foto: Asplan Viak.

01

Metode for beregning av CO2-utslipp knyttet til arealbeslag ved vegbygging

Prosjektkategori

Klimautslipp ved arealbruksendring

Tidsrom

2015

Om prosjektet

Utbygging av samferdselsinfrastruktur krever i mange tilfeller fjerning av biomasse og jordsmonn, som i sin tur forårsaker klimagassutslipp. Disse utslippene blir i økende grad inkludert i klimabudsjetter/-regnskap for vegbygging.

Arealbruksendring bidrar med om lag 12 % av de globale klimagassutslippene, og forårsaker i mange tilfeller en betydelig andel av klimautslipp for utbygging av infrastruktur. Ved beregninger av utslipp knyttet til arealbruksendring er det mange faktorer og avgrensninger man må forholde seg til, eksempelvis tidsperspektiv på utslipp, sluttbruk av biomassen som tas ut og indirekte arealbruksendringer. Dette medfører et behov for en standardisert og felles metodikk i tråd med internasjonal veletablert praksis, for å kunne sammenstille resultater for ulike prosjekter på en god måte.

Asplan Viak har på oppdrag av Statens Vegvesen utviklet en metode for å beregne av utslipp knyttet til beslagleggelse av ulike typer arealer ved etablering av veginfrastruktur. Testing av metoden viste at arealbruksendringer bidro til 10 – 32 % av de totale klimagassutslippet for 8 alternative traséer for én strekning (E6 Fåvang kirke – Elstad). Den relativt store påvirkningen til utslippene, samt den store variasjonen mellom trasévalgene viser viktigheten av å inkludere disse utslippene.

Metoden ble videre tilpasset for inkludering i Vegvesenets verktøy EFFEKT for samfunnsøkonomiske kostnads-nytte-beregninger, og har nylig blitt videreutviklet og inkludert i et omfattende verktøy for livsløpsvurdering av veginfrastruktur; VegLCA. EFFEKT benyttes per i dag i alle utredninger av vegprosjekter i Norge, og verktøyet VegLCA skal i nær fremtid tas i bruk, i første omgang internt i Vegvesenet.

Prosjektet omfattet definering av arealklasser og estimering av mengder karbon som frigjøres for hver av disse per arealenhet. Arealtypene som er inkludert i metoden er:

  1. Tresatt areal, som omfatter produktiv skog, uproduktiv skog og annet tresatt areal. Skog omfatter også torvmark som har minst 30 cm tykt torvlag, men som ikke har preg av myr på overflaten. Produktiv skog er videre inndelt i bonitetsklasser, det vil si klasser for mengde biomasse produsert per arealenhet.
  2. Myr, som er areal med myrvegetasjon og minst 30 cm tykt torvlag.
  3. Jordbruksarealer (inkluderer mineraljord og dyrket myr), som omfatter klassene fulldyrket jord, overflatedyrket jord og innmarksbeite.

Klassifisering av arealtypene er basert på AR5-systemet, som er implementert i NIBIOs arealinformasjonssystem. Klassifiseringen stemmer overens med den som benyttes i de samfunnsøkonomiske kost-nytte-beregningene. det er forutsatt at all bundet karbon frigjøres ved hogst og vegetasjonsrydding. Dette er i tråd med praksis for rapportering til UNFCC (United Nations Framework Convention on Climate Change). Det er ett unntak i VegLCA; her er det to alternativer på sluttbruk av tømmer; «felling av trær til tømmer» og «felling av trær til ved».