Illustrasjon: Asplan Viak
Illustrasjon: Asplan Viak

01

Utredning av barrierer og muligheter for ombruk av byggematerialer og tekniske installasjoner i bygg

Prosjektkategori

Sirkulære bygg

Tidsrom

2018

Om prosjektet

Asplan Viak har vært engasjert av NHP-nettverket for å utrede tekniske, juridiske, miljømessige og markedsmessige barrierer og muligheter for ombruk av byggevarer og tekniske installasjoner.

Rapporten inkluderer forslag til tiltak for å øke ombruk, og en overordnet miljøvurdering mhp muligheter for reduksjoner av klimagassutslipp.

Utredningen går inn på hvordan man kan foreta omsetning og anvendelse av brukte produkter på lovlig og sikker måte. Det miljømessige potensiale som ligger i å tilrettelegge for ombruk er vurdert, og det foreslås tiltak for å få til mer ombruk i stor skala. 

Rapporten peker på at barrierene for ombruk i byggebransjen henger sammen, og er knyttet til;

  • Et ikke-utviklet marked for profesjonelle aktører fordi det mangler økonomiske drivkrefter. En byggeprosess med brukte materialer blir komplisert og fordyrende, grunnet ekstra tid til riving og prosjektering og usikkerheter knyttet til produktdokumentasjon.
  • Manglende informasjon om brukte byggevarer som det vil bli mulig å få tak i, særlig med en tidshorisont som gjør det mulig å inkludere dem ved prosjektering av nye bygg.
  • Et regelverk som ikke er tilpasset omsetning og bruk av brukte byggevarer.

Anbefalingene peker på at det er et grunnleggende behov for å avklare og justere regelverket knyttet til både anvendelse og til kjøp og salg av brukte byggevarer. Det bør snarlig utarbeides en veiledning for generelle dokumentasjonskrav rettet mot brukte byggevarer, uavhengig om de skal omsettes eller ikke.

Hvis ombruk av byggevarer og tekniske installasjoner skal få et økt omfang, er det nødvendig at tredjeparts-aktører trer inn på markedet og etablerer egne, organisatoriske enheter slik at ombruket kan løsrives fra eierskapet hos enkelte byggherrer og i enkelt-prosjekter. Det generelle kravet til CE-merking av byggevarer hindrer ombruk ettersom CE-merking er komplisert, og vil være svært fordyrende å gjennomføre for alle brukte byggevarer som skal omsettes. Norge bør derfor delta mer aktivt i prosessen med revisjon av Byggevareforordningen innen EØS, og jobbe for at regelverket utformes slik at ombruk fremmes. Det kan også være nyttig å studere hvordan andre EØS land der det satses mer på ombruk (f.eks DK, NL, Belgia, Romania), håndterer disse utfordringene.

Lover og forskrifter er konstruert for å håndtere nye materialer i en lineærøkonomisk verden, og det byr på utfordringer å «tvinge» sirkulærøkonomisk adferd inn i dette rammeverket. En mulighet som bør undersøkes er innføring av virkemidler og regelverk som kommer i tillegg, eller som et alternativ til de eksisterende. Introduksjon av el-biler og solceller viser hva man kan få til av markedsendring gjennom avgiftsregimer, særprivilegier og egne rammevilkår som f.eks «plusskundeordningen».

Videre vil det være nødvendig å etablere egne organisatoriske enheter for kontroll, dokumentasjon og evt. sertifisering av materialer. Dette kan f.eks etableres i privat-offentlige samarbeid, og bør støttes opp gjennom insentivordninger.

Arbeidet har vært fulgt av en referansegruppe som har bestått av:
Rannveig Ravnanger Landet (Byggenæringens Landsforening), Ingunn Marton (Direktoratet for byggkvalitet), Trine Dyrstad Pettersen (Byggevareindustrien), Daniel Tabacaru (Reframe arkitekter) og Eirik Rudi Wærner (Multiconsult Norge).