Vaksdal stasjon. Illustrasjon: Asplan Viak
Vaksdal stasjon. Illustrasjon: Asplan Viak

01

Vaksdal stasjon. Illustrasjon: Asplan Viak
Vaksdal stasjon. Illustrasjon: Asplan Viak

02

Vaksdal sentrum. Illustrasjon: Asplan Viak
Vaksdal sentrum. Illustrasjon: Asplan Viak

03

Vaksdal. Illustrasjon: Asplan Viak
Vaksdal. Illustrasjon: Asplan Viak

04

Vaksdal sentrum. Illustrasjon: Asplan Viak
Vaksdal sentrum. Illustrasjon: Asplan Viak

05

Vaksdal. Illustrasjon: Asplan Viak
Vaksdal. Illustrasjon: Asplan Viak

06

Stanghelle. Illustrasjon: Asplan Viak
Stanghelle. Illustrasjon: Asplan Viak

07

Stanghelle. Illustrasjon: Asplan Viak
Stanghelle. Illustrasjon: Asplan Viak

08

Stanghelle. Illustrasjon: Asplan Viak
Stanghelle. Illustrasjon: Asplan Viak

09

Stanghelle. Illustrasjon: Asplan Viak
Stanghelle. Illustrasjon: Asplan Viak

10

Stanghelle. Illustrasjon: Asplan Viak
Stanghelle. Illustrasjon: Asplan Viak

11

Stanghelle. Illustrasjon: Asplan Viak
Stanghelle. Illustrasjon: Asplan Viak

12

Voss. Illustrasjon: Asplan Viak
Voss. Illustrasjon: Asplan Viak

13

Typologikatalog. Illustrasjon: Asplan Viak
Typologikatalog. Illustrasjon: Asplan Viak

14

15

Bergensbaneregionen 2040 - Utviklingsstudie Voss - Vaksdal

Prosjektkategori

Mulighetsstudie

Lokasjon

Hordaland, Voss-Vaksdal

Tidsrom

2015-2017

Om prosjektet

Asplan viak ble vinteren 2015 tildelt prosjektet «Bergensbaneregionen 2040» som hovedsakelig skal se på utviklingspotensialet som følge av dobbeltsporet jernbane mellom Bergen og Voss. Prosjektet er det desidert største jernbaneprosjektet for Bergensregionen i nyere tid, og er et av de viktigste samferdsels- og utviklingsprosjekter i Hordaland frem mot 2040.

Prosjektets hovedfokus var å synliggjøre det urbane fokuset i jernbanebygdene Vaksdal, Stanghelle, Dale, Bolstad og Voss. I løpet av de neste 15 årene vil samtlige av disse byene ha dobbeltspor til Bergen, noe som gir redusert reisetid og hyppigere avganger. Dette gir videre et enormt potensiale for fortetting langs denne aksen og rundt tettstedene. Prosjektet ser på effekter ny vei og jernbane bringer til disse stedene og synliggjør de positive sidene et slikt prosjekt gir, både lokalt samt regionalt og nasjonalt. Samferdselsdepartementet via Bane Nor skal tilrettelegge for den nye jernbanetraseen, mens de lokale kommunene må tilrettelegge for fortettingen og den forventede befolkningsveksten. Det er derfor viktig at tettstedene samarbeider for å skape en hensiktsmessig og helhetlig utvikling som ganger alle byene samt prosjektet som helhet.

 

Men det er ikke bare enkelt. I Bergen kan man selge boliger til over 70.000 kr/m2. I Bergens nabokommune Vaksdal, er gjennomsnittlig salgspris derimot 16.000 kr/m2. Når vi vet det koster mellom 20.000-30.000 kr å bygge hver m2, så blir det veldig vanskelig å få til positiv utvikling, selv med forbilder fra Oslo. Dette ble derfor et av prosjektets hovedutfordringer, å sikre økonomisk og sosial bærekraft så vel som miljømessig bærekraft. Det vil være liten vits å bygge dobbeltsporet jernbane hvis kostnadene av infrastrukturen og fortetningen blir så høy at markedet ikke vil betale for det. Svaret ble å satse på herlighetsbyer.

 

Gjennom internasjonal og nasjonal forskning samlet prosjektet faktorer som beviselig øker markedsverdi på boliger og kontor/næring. Samtidig samlet man kjente utgiftsposter. Et herlighetsbygg lager man ved å redusere alle utgifter og øke alle kvaliteter, dvs bygge kun det som gir mest mulig kvalitet for pengene under en gitt maksimalsum. En fortetning av slike jernbanebyer er ikke tradisjonell urbanisme, men landsbyurbanisme skreddersydd hvert enkelt sted. Vaksdal kommune skal selge bedre og billigere boliger enn Bergen, som sammen med ny jernbane skaper en herlighetsby en kort togtur unna Bergen sentrum. Stedsutvikling og byutvikling handler egentlig om steder som vokser og steder som ikke har vekst – ikke størrelsen på stedene. Vi trenger to ulike utviklingsmodeller som avhenger av størrelsen på tettstedene og hva som er økonomisk mulig å få til i markedet. Prosjektet skiller seg derfor veldig fra IC-prosjektet på Østlandet rundt Oslo, der prisene i jernbanebyene har helt andre nivåer. Prosjektet «Bergensbaneregionen 2040» viser derimot at man kan få til positiv utvikling selv i tettsteder hvor markedet er vesentlig svakere enn andre byer nasjonalt. Det krever bare god planlegging.