Illustrasjon: Asplan Viak
Illustrasjon: Asplan Viak

01

Illustrasjon: Asplan Viak
Illustrasjon: Asplan Viak

02

Illustrasjon: Asplan Viak
Illustrasjon: Asplan Viak

03

Illustrasjon: Asplan Viak
Illustrasjon: Asplan Viak

04

Illustrasjon: Asplan Viak
Illustrasjon: Asplan Viak

05

Illustrasjon: Asplan Viak
Illustrasjon: Asplan Viak

06

Illustrasjon: Asplan Viak
Illustrasjon: Asplan Viak

07

Illustrasjon: Asplan Viak
Illustrasjon: Asplan Viak

08

Majorstuen Kollektivknutepunkt og Sporområde

Prosjektkategori

Mulighetsstudie, planforslag

Lokasjon

Majorstuen, Oslo

Tidsrom

2013 - pågående

Om prosjektet

Asplan Viak utarbeider, på oppdrag fra Ruter, reguleringsplan for Majorstuen kollektivknutepunkt på overflaten og byutviklingen på dagens sporområde.


Planforslaget tar høyde for at langt flere vil reise til og via Majorstuen i fremtiden, og prioriterer byliv, gående, syklende og kollektivtrafikk høyt.

Majorstuen er et av landets aller største kollektivknutepunkter, samtidig som dagens sporområde utgjør en av de kraftigste barrierene i Oslo indre by. Dette medfører oppsplittet nabolag, turveier, grønnstruktur og vassdrag, samt at nesten all trafikk samles i Majorstukrysset, – midt i knutepunktet.

Med nye T-banelinjer i Oslo må ny stasjon på Majorstuen bygges under bakken. Et viktig grep har vært å legge til rette for et samlet bygulv på gateplan for både de reisende og bylivet. Holdeplasser legges i byrommene, direkte tilknyttet oppganger fra T-banen. Majorstuen er også dårligst tilrettelagte områdene for sykkel i Oslo. Dette endres med gjennomgående sykkeltraseer i alle hovedgatene. Biltrafikken legges om, og en ny tverrgate vil avlaste og forenkle Majorstukrysset, og sørge for at trafikken i mindre grad er i konflikt med knutepunktet.

Sporområdet vil bli en naturlig del av byens gatenett, med nye forbindelser for myke trafikanter i forlengelsen av eksisterende gater. Gatenett og nye byrom er utgangspunktet for plangrepet, som tar utgangspunkt i forslag fra Majorstucharretten i 2004. Når byrom, parker og gater er plassert, avdekkes hvilke arealer som er egnet for utbygging. Disse tar opp i seg kvartalstrukturen som finnes i området rundt. Sporområdet foreslås i stor grad som et offentlig tilgjengelig område, der halvparten vil bli en ny park. Her gjenåpnes Frognerelva med turveier i retning fjorden og Marka. Kun en tredel av sporområdet bebygges, mens resten av arealet blir byrom. Planforslaget fremmes med fem alternativer knyttet til bebyggelse og trafikkløsninger. Asplan Viak har bistått i utarbeidelse av alle disse, som legger det samme plangrepet til grunn og er robust nok til å kunne håndtere ulik utbygging og ulike trafikkløsninger.

 

Arbeid som er tillagt stor vekt har vært trafikale løsninger som håndterer alle trafikantgrupper, men prioriterer gående, syklende og kollektivreisende. I tillegg har det vært jobbet mye med å studere hvor stor utbygging området tåler med hensyn til at det er et viktig knutepunkt i en eksisterende bykontekst, hvor byrommenes og boligenes kvalitet har vært viktig. Miljøgrepet er også tillagt stor vekt, med utarbeidelse av et miljøprogram som på områdenivå ivaretar byens miljøambisjoner og sikrer miljøsertifisering. Denne inneholder viktige miljøgrep som byøkologi, overvann, lokalklima og tilrettelegging for miljøvennlig transport.