Samfundet bakkeperspektiv - ny fasade. Illustrasjon: Asplan Viak
Samfundet bakkeperspektiv - ny fasade. Illustrasjon: Asplan Viak

01

Bylivseksperter.  Illustrasjon: Asplan Viak
Bylivseksperter. Illustrasjon: Asplan Viak

02

Øya - fugleperspektiv.  Illustrasjon: Asplan Viak
Øya - fugleperspektiv. Illustrasjon: Asplan Viak

03

Hele byen med omriss - natt. Illustrasjon: Asplan Viak
Hele byen med omriss - natt. Illustrasjon: Asplan Viak

04

Byen sett sørfra. Illustrasjon: Asplan Viak
Byen sett sørfra. Illustrasjon: Asplan Viak

05

Samfundet - fugleperspektiv.  Illustrasjon: Asplan Viak
Samfundet - fugleperspektiv. Illustrasjon: Asplan Viak

06

Hele byen med omriss - dag.  Illustrasjon: Asplan Viak
Hele byen med omriss - dag. Illustrasjon: Asplan Viak

07

Hele byen med omriss - natt. Illustrasjon: Asplan Viak
Hele byen med omriss - natt. Illustrasjon: Asplan Viak

08

Teknoplassen - fugleperspektiv. Illustrasjon: Asplan Viak
Teknoplassen - fugleperspektiv. Illustrasjon: Asplan Viak

09

Lerkendalplassen - fugleperspektiv. Illustrasjon: Asplan Viak
Lerkendalplassen - fugleperspektiv. Illustrasjon: Asplan Viak

10

Elgeseter - fugleperspektiv. Illustrasjon: Asplan Viak
Elgeseter - fugleperspektiv. Illustrasjon: Asplan Viak

11

Midtbyen med omriss. Illustrasjon: Asplan Viak
Midtbyen med omriss. Illustrasjon: Asplan Viak

12

Tog og ferje. Overordnet. Illustrasjon: Asplan Viak
Tog og ferje. Overordnet. Illustrasjon: Asplan Viak

13

Oversikt bysystem. Overordnet. Illustrasjon: Asplan Viak
Oversikt bysystem. Overordnet. Illustrasjon: Asplan Viak

14

Kunnskapsaksen.  Illustrasjon: Asplan Viak
Kunnskapsaksen. Illustrasjon: Asplan Viak

15

Sykkelforbindelser - nye.  Illustrasjon: Asplan Viak
Sykkelforbindelser - nye. Illustrasjon: Asplan Viak

16

Byliv og handel.  Illustrasjon: Asplan Viak
Byliv og handel. Illustrasjon: Asplan Viak

17

Kulturminnediagram.  Illustrasjon: Asplan Viak
Kulturminnediagram. Illustrasjon: Asplan Viak

18

Blågrønn struktur.  Illustrasjon: Asplan Viak
Blågrønn struktur. Illustrasjon: Asplan Viak

19

Kollektiv, gange og sykkel. Illustrasjon: Asplan Viak
Kollektiv, gange og sykkel. Illustrasjon: Asplan Viak

20

Fremtidsbilder Trondheim 2050

Prosjektkategori

Parallelloppdrag

Lokasjon

Trondheim

Tidsrom

2018-2019

Om prosjektet

Gjennom en åpen anbudskonkurranse, valgte Trondheim kommune høsten 2018 fire team til å utarbeide fremtidsbilder for Trondheim mot 2050.

Asplan Viaks strategi for å utvikle en god og levende by gjennom samspillet mellom byliv, bysystem og byform, gikk til topps blant 24 deltakere i anbudskonkurransen. I parallelloppdraget fikk Asplan Viak oppgaven å se Midtbyens framtid i sammenheng med sentrum sør. I samarbeid med eksterne bylivseksperter fra Living Cities og Institut for Center-Planlægning i Danmark, samt Sosiologisk poliklinikk fra Trondheim, ble Asplan Viaks framtidsvisjon konkretisert i form av en helhetlig strategi for et levende og attraktivt bysentrum, klimavennlig bysystem og robust byform.

ATTRAKTIVT BYSENTRUM. I strategien for et levende og attraktivt bysentrum satses det på samarbeid mellom ulike aktører for å få til et lettlest, variert, særpreget og tilgjengelig sentrum med gode møteplasser. Midtbyen som Trondheims hjerte styrkes i forslaget. Ny gatebruk sikrer bedre tilgjengelighet for kollektivtrafikk og flere bilfrie gågater, særlig i nordøstre kvadrant. Aktive hjørner åpnes opp. Midtbyens viktigste byrom, Torget, Munkegata, Kongens gate og Kjøpmannsgata foreslås videreutviklet og rendyrket i tråd med sine unike kvaliteter.

Fram mot 2050 gis Midtbyen politisk prioritet som handelssenter framfor kjøpesentre utenfor byen, og i konkurranse med netthandel bevares og styrkes bylivet og de unike historiske kvalitetene som sentrumshandelens konkurransefortrinn. En tverrsektoriell nettverksgruppe med sentrale aktører etableres for å samarbeide om en integrert handel- og bylivsstrategi for Midtbyen. I tillegg satses det på et byintegrert campus for NTNU, med fortsatt og styrket tilstedeværelse i Midtbyen. I sentrum sør bygges framtidens byliv rundt de naturlige møteplassene mellom Kunnskapsaksen og NTNU, på tvers av Elgeseter gate og Prinsens gate.

 

KLIMAVENNLIG BYSYSTEM. Gjennom bymiljøavtalen/byvekstavtalen med Staten har Trondheim forpliktet seg til nullvekstmålet i personbiltrafikk. Asplan Viak har valgt å ta dette på alvor og foreslår derfor en radikal omprioritering av gatenettet i Trondheim innen 2050. I stedet for å bygge nytt, vil man i størst mulig grad satse på omdisponering av eksisterende infrastruktur og bedre koblinger mellom transportformer. Unntaket er to nye gang- og sykkelbroer, og et mer sammenhengende og tilrettelagt nett av blågrønne gang- og sykkelveier, som forbedrer tverrforbindelsene over Nidelva og bidrar til å gjøre Elgeseter og Marienborg mer tilgjengelige.

All gjennomgangstrafikk med personbil ledes på sikt utenfor Midtbyen og sentrum sør, noe som frigjør plass til kollektivreisende, syklende og gående i eksisterende gatesnitt langs de viktigste ferdselsårene. Innfartsparkeringshus langs avlastningsvegene i sentrums randsone gis god tilgjengelighet for gående, syklende og kollektivreisende, og eksisterende parkeringshus i sentrum transformeres til andre formål. I tillegg til metrobuss, vil Trondheim i 2050 få to nye kollektivtilbud: Eksisterende togtrasé videreutvikles til et bytog som går i ring rundt sentrum, mens den nye byferja kobler innfartsparkering og eksisterende og nye boligområder i nord med arbeidsplasser i sør, når den ikke fylles opp av turister i sommerhalvåret.

 

ROBUST BYFORM. Hovedgrepet for byform tar utgangspunkt i Trondheims stedlige kvaliteter og legger til grunn en aktiv bevaringsstrategi. Det anbefales et sterkt vern av Midtbyen for å bevare den historiske bykjernens unike kvaliteter. Nybygg må innordne seg og tilpasses eksisterende bystruktur. Fortetting i bystrukturen som tilfører nye kvaliteter kan bestå i endret bruk, tilbygg, påbygg og ny grønnstruktur.

I sentrum sør er et flere områder som kan fortettes, eller rives for å gi plass til nybygg. Områdekvalitet, bokvalitet og naboskap er stikkord for den foreslåtte utviklingen, som legger vekt på å videreføre en skala som er kjent i Trondheim. Det satses på en strategisk fortetting med bylivfunksjoner langs Elgeseter gate. I en bydel som mangler lokalsentre i dag, etableres nye møteplasser på tvers langs Elgeseter gate ved Studentersamfundet, Finalebanen, Abels gate/Teknobyen og Lerkendal.
 

FRAMTIDSTRONDHEIM. Det tredelte grepet kan leses som reaksjonært i sin satsning på Trondheims eksisterende kvaliteter og hensynsfulle transformasjon og foredling av disse. Samtidig er det på visse områder radikalt, for eksempel i forslaget om å stenge Elgester gate og bru for gjennomgangstrafikk for personbiler, for å prioritere kollektivreisende, syklende og gående. Uansett hvordan Trondheim vil utvikle seg i framtida, mener Asplan Viak at byvekst og fortetting bør bygge opp om en robust byform, et attraktivt byliv og et klimavennlig bysystem.