01

Prioriterte mål i kommunalt og fylkeskommunalt planarbeid

Prosjektkategori

Strategi

Lokasjon

Norge

Tidsrom

Januar 2019 – April 2019

Om prosjektet

Asplan Viak har på oppdrag for KS gjort en kartlegging av mål og satsingsområder i sentrale styringsdokument i et utvalg på 40 kommuner og fylkeskommuner. Hvilke mål setter kommunene seg for å løse samfunnsutfordringene og hva er viktige politikkområder?

I dette FoU-prosjektet er det utført en kartlegging av hvilke mål og satsingsområder kommunene og fylkeskommunene har satt seg. Det er gjort en gjennomgang av mål i kommuneplanens samfunnsdel, regional planstrategi, innledende del til økonomiplan, intensjonsavtaler for kommuner som er i en sammenslåingsprosess og arbeidsgiverstrategier i et utvalg på 41 kommuner, hvorav tre er fylkeskommuner.

Kommunenes mål og satsingsområder kan komme til uttrykk på ulike områder: Et fremtredende funn i kartleggingen er at mange av kommunene beskriver en kommunesektor i endring og at samfunnet oppleves som mer komplekst enn før. De møter utfordringer knyttet til klima, demografi og økte forskjeller i levekår. Kommunene opplever at forventningene til dem som tjenesteyter øker, samtidig som de økonomiske rammene blir strammere. Behovet for å ta i bruk ny teknologi og digitalisering blir sett på som viktig i denne sammenheng, men enda tydeligere er behovet for å møte innbyggerne på en annen måte.  Kommune 3.0, smartkommune og samskapingskommunen er begrep som brukes for å beskrive den nye kommunen.

Bærekraftbegrepet er representert i alle dokumenttypene: I økonomiplanen er den økonomiske bærekraften særlig omtalt, og i samfunnsdelen er det særlig fokus på miljømessig og sosial bærekraft. I de nyere dokumentene er FNs 17 bærekraftsmål fra 2015 fremtredende og ser ut til å bli brukt i økende grad. Et sentralt spørsmål er i hvilken grad målene og forventningene kommunene stilles overfor også reflekterer lokale utfordringer og behov. Gitt at bare en mindre andel av kommunene har vedtatt ny samfunnsdel etter lokalvalget i 2015, og svært mange samfunnsdeler også er vedtatt siste året av forrige valgperiode, kan det også stilles spørsmål om dette er dokumenter som reflekter lokal politikk og prioriteringer i valgperioden.

Funnene indikerer at målene i planer ofte er generelle og felles på tvers av kommunene. Det kan innebære at planleggingen kan ha for stort fokus på mål og målformuleringer for en ønsket utvikling, og er mindre tydelige på viktige valg og prioriteringer som faktisk skal gjøres. Dette er i så fall en betydelig utfordring for planleggingen, og en problemstilling som bør følges opp videre. Oversikten vil inngå i grunnlaget til politisk dokument til KS Landsting 2020 og i arbeidet med «KS om 5 år».