Tverrfaglig suksessformel

Taran Anderaa er selv landskapsarkitekt, og har mange års erfaring med klimatilpasning. I Asplan Viaks kompetanseteam er også rådgivere med kompetanse på ytre miljø, overvann og natur representer.

– For oss som jobber i et selskap med stor bredde i fagkompetanse, er både naturlig og ikke minst enkelt å ha en tverrfaglig tilnærming. Vi har lett tilgang og kort vei til den fagkompetansen som trengs for å løse oppgaven, sier Anderaa.

Holdningsendring

Aanderaa har jobbet med klimatilpasning i flere år, og har sett en endring i bevissthet og etterspørsel hos oppdragsgiverne, enten det er kommuner eller privat næringsliv.

-I starten var det ingen som var spesielt opptatt av dette, men det har helt klart endret seg. Dels har det kommet krav og retningslinjer, blant annet fra EU, men det handler først og fremst om at mange har opplevd hvor store skader ekstremvær kan påføre oss både som enkeltindivider og som samfunn, og hvor sårbare vi er når naturkreftene først er i sving. Interessen for hva som kan gjøres i forkant har økt betydelig de siste årene, sier Aanderaa.

-Men budsjettene og regelverket henger etter, sier hun.

Sammensatte utfordringer

Det det kreves både penger og kunnskap, og når det gjelder klimatilpasning. Det kan være vanskelig for pressede kommuner å ta grep som monner.

-Å forebygge er ekstremt viktig, og selv om det også er store summer, koster det ingenting sammenlignet med prislappen på opprydningen i etterkant om man lar være å gjøre noe, sier hun.

Som landskapsarkitekt har hun også observert hvordan faget hennes har endret seg.

-Vi ser at de kommunene som lykkes, har klart å prioritere forebygging i tidlig fase, og evner å samle fagkunnskapen i kommunen på tvers av ansvarsområder, sier Aanderaa.

Det er Camilla Spansvoll, fagsjef for ytre miljø i Asplan Viak, enig i. Hun brenner for å integrere natur, klimatilpasning og miljø i prosjektene – gjennom hele livssyklusen.

-Miljørådgiveren må inn tidlig for å gjøre jobben så miljømessig klok og skånsom som mulig, når den først skal gjøres.  Man må samarbeide med entreprenørene for å finne de beste løsningene og hjelpe byggherren med å identifisere de aller viktigste grepene som gir effekt, sier hun.

Å telle naturen

Hvert minutt forsvinner 79 kvadratmeter natur i Norge. Nedbyggingstaksten har økt voldsomt de siste tiårene, og mange kommuner ber nå om hjelp til å lage bedre prosesser, få bedre kunnskapsrunnlag og gjøre tiltak for å ta vare på naturen.

-Naturen har mistet all motstandskraft, sier Espen Evensen Reinfjord. Han er regionleder i Asplan Viak Sør, og jobber med både kommuner og privat næringsliv når det gjelder arealregnskap og naturpoengmetoden.

– Historisk har naturen vært en veldig sterk barriere for mennesker. Vi har ikke kunnet bygge som vi vil, og alle terrenginngrep ble gjort skånsomt og med omhu. Det som skjer i dag er at prisen på å flytte en kubikk fjell har blitt så billig at det ikke lenger er et tema når man gjør vurderinger knyttet til utbygging. Så vi må gi naturen tilbake noe av motstandskraften, sier Reinfjord.

Samtidig trenger vi jo som samfunn å bygge og utvikle, så hva kan man gjøre da?

-Vi må finne metoder og systemer som gjør at man faktsik kan bygge det vi har behov for, men uten å overforbruke. Det tror jeg er en nøkkel, sier Reinfjord.

Teknologi er løsningen