Satser på natur og klimatilpasning

– Vi vil gjøre alt vi kan for å forebygge skader og løse de store utfordringene som klimaendringer og naturkrise fører til. Det er en del av samfunnsoppdraget vårt, sier Beate Akselsen, prosjektleder for Natur og klimatilpasning i Asplan Viak.  

Den globale oppvarmingen fører til varmere, våtere og villere vær. Det betyr flere ekstremhendelser og stadig større skadeomfang. 

Asplan Viak ønsker å ta et tydelig ansvar for å sikre en klimarobust samfunnsutvikling, og bidra til gode løsninger for både kommuner og privat næringsliv.

Samhandler på tvers

Et tverrfaglig team satt sammen av spesialister på natur og klimatilpasning jobber nå strukturert og målrettet med dette:

I Natur og klima-teamet er det rådgivere med kompetanse på blant annet risikoanalyser, overvann, natur, miljø og bærekraft, arealplanlegging og digitalisering.  

– Vi har jobbet med natur og klimatilpasning i mange år og har kompetansen som trengs, og vi har tillit i markedet som en solid rådgiver på feltet. Nå styrker vi innsatsen fordi disse komplekse utfordringene krever at både vi, og ofte kundene, blir enda bedre på den tverrfaglige samhandlingen, sier Akselsen.  

Asplan Viak investerer opp mot fire prosent av omsetningen til bærekraftig innovasjon og utvikling, og samarbeider i økende grad med ledende forskningsmiljø på feltet. 

Lønner seg å forebygge

Kommunene har en sentral rolle i å forebygge skader og beskytte innbyggerne mot ekstremvær og -hendelser. Men langt fra alle kommuner er godt nok rigget for dette.

– Nasjonale myndigheter pålegger kommunene oppgaver og ansvar. Asplan Viak ønsker å hjelpe kommunene med å se helhetlig på de lokale utfordringene og finne de stedsspesifikke løsningene for akkurat dem, sier Mariann Sæbø Wagner. Hun er sivilingeniør og fagansvarlig for overvann i Asplan Viak.  

Det kan være vanskelig for økonomisk hardt pressede kommuner å ta grepene som monner for å forberede seg. Der er rådene fra Asplan Viak tydelige.

– Å forebygge skader som følger av ekstremhendelser er så viktig. Selv om det er dyrt, koster det ingenting sammenlignet med prislappen i etterkant om man lar være å gjøre noe, sier Sæbø Wagner.

Det er Camilla Spansvoll, fagsjef for ytre miljø i Asplan Viak, enig i. Hun brenner for å integrere natur, klimatilpasning og miljø i prosjektene.

– Miljørådgiveren må inn tidlig for å gjøre jobben så miljømessig klok og skånsom som mulig, når den først skal gjøres.  Man må samarbeide med entreprenørene for å finne de beste løsningene og hjelpe byggherren med å identifisere de aller viktigste grepene som gir effekt, sier hun.

Klimaklar kommune

Teamet har det siste året hatt dialog med kommunene for å forstå hva de trenger for å håndtere det store ansvaret. Nå har Asplan Viak utviklet den tverrfaglige workshopen Klimaklar kommune, som hjelper kommunene å bli rustet for fremtidens klima.

– Gjennom Klimaklar kommune kommer de i gang med klimatilpasning. Vi samler kommunen på tvers av etater. Dette bidrar til å gi god oversikt over utfordringene i kommunen, skape forankring og sikre handling på tvers av sektorer, sier Mariann Sæbø Wagner.

Ofte kan det være så enkle ting som å bedre den interne samhandlingen i en kommune, å tilgjengeliggjøre informasjon som allerede finnes, eller å skape entusiasme lokalt som skal til for å gjøre en kommune bedre rustet for klimaendringene.

Holdningsendring

Landskapsarkitekt Taran Aanderaa har sett en endring i bevissthet og etterspørsel hos kundene når det gjelder klimatilpasning. Det gjelder også i det private næringslivet.

– Det har kommet nye krav og retningslinjer for bedriftene. Men det handler først og fremst om at mange har opplevd hvor store skader ekstremvær kan påføre oss, både som enkeltindivider og som samfunn, og hvor sårbare vi er når naturkreftene først er i sving, sier Aanderaa. 

For små og mellomstore bedrifter gjelder nå den frivillige rapporteringsstandarden VSME, som gjør det mulig også for mindre virksomheter å synliggjøre hvordan de jobber med bærekraft.

Asplan Viak har lang erfaring med å bistå alle typer virksomheter med alt fra dokumentasjon og rapportering til konkrete bærekraftstiltak.

– Vi sørger for at kundene våre leverer på krav og regelverk. Rådgiverne våre ser helheten hos den enkelte kunden, og tør å ta i bruk nye metoder, sier Aanderaa. 

Teller natur

Hvert minutt forsvinner 79 kvadratmeter natur i Norge. Nedbyggingstakten har økt voldsomt de siste tiårene, og mange kommuner ber nå om hjelp til å lage bedre prosesser, få bedre kunnskapsgrunnlag og gjøre tiltak for å ta vare på naturen.

I tillegg inngår nå natur ofte i en form for regnskap. Asplan Viak jobber i stadig større grad med naturregnskap.

– Kommunesektoren, industrien, fornybar bransjen og samferdsel – naturregnskap etterspørres nå i alle sektorer. Og vi er glade for å kunne hjelpe organisasjoner med å nå naturambisjonene de måtte ha ved å levere nasjonalt ledende kompetanse i alle disse sektorene, sier landskapsarkitekt og regionleder for Analyse, plan og landskap, Espen Evensen Reinfjord. 

Teknologi er løsningen

Å bruke digitale systemer og standardiserte beregninger er avgjørende for å analysere det komplekse forholdet mellom samfunnsutvikling og natur. Det mener fagsjef for geografiske Informasjonssystemer (GIS) og geomatikk, Anders G. Østmoe.

– Vi kan for eksempel beregne energiforsyning eller avrenningslinjer. Vi lager også modeller som viser hvordan grønne områder i byer også kan hjelpe til med å fordrøye vannet, forklarer Østmo.

Hvis man legger beregningene sammen i en 3D-modell, gir de en overordnet forståelse som ikke var mulig for bare noen år siden. Det gjør det lettere å jobbe tverrfaglig.

– Vi bygger såkalte digitale tvillinger for å ha sanntidsdata inn i modellene våre. Da kan vi for eksempel gjennomføre store analyser av kombinerte datasett, og simulere ulike scenarier for ekstreme værhendelser, sier Østmo.

– Det er en styrke at vi raskt får testet mange ulike tiltak og grep for et prosjekt. Visuelle modeller gjør det lettere for oss å kommunisere resultatene til kunden. Vi oppnår en felles forståelse og kan ta bedre beslutninger.