Det gamle Tøyenbadet stod ferdig i 1976. Bygningen øverst i Tøyenparken har vært en stor del av identiteten til bydelen Tøyen og hele Oslo, og generasjoner av Oslo-borgere har et forhold til akkurat dette bygget. Enten man har tatt sine først svømmetak i åpningstiden, eller fått sitt første kyss etter å har sneket seg gjennom et hull i gjerdet nattetid.

Bedre tilbud til brukerne

Men med tiden ble badet nedslitt, og etter mange år med små og store reparasjoner kom det til et punkt der det ikke lenger var noe poeng å flikke på det som eksisterte. Det var problemer med fukt, problemer med rust, og i tillegg var badet utdatert når det gjelder energibruk og klimafotavtrykk.

Previous Next

-Det vil alltid følge store bærekraftsutfordringer med et bad, det er bare sånn det er. Men Oslo kommune hadde store klimaambisjoner for Tøyenbadet, og vi har virkelig strukket oss langt for å finne de absolutt beste løsningene med tanke på klima og miljø. For eksempel er 70 prosent av vannet i Tøyenbadet resirkulert regnvann. Det gir en stor gevinst sammenlignet med forbruket i det gamle badet, sier Waage.

Previous Next

Også selve funksjonen til badet var gått ut på dato. Dels fordi man ganske enkelt har helt andre forventninger til et badeanlegg nå enn man hadde på 70-tallet, men også fordi det var et politisk ønske å gi et bedre tilbud til Tøyens mange og ikke minst unge beboere.

Teknikk i betongbasen

Å prosjektere et komplekst badeanlegg betyr at man må putte masse teknisk infrastruktur inn i det arkitektoniske.

-Vi bestemte oss for et overordnet grep med badeteknikk i basen, tett på alle bassengene, og samtidig helt skjult for de som bruker badet. Arkitektonisk er det nye Tøyenbadet samlet som én storform, på tomta der det gamle badet lå. Oppe på den tunge betongbasen har vi plassert den lette trestrukturen, som er den delen av bygget publikum i all hovedsak oppholder seg i, forklarer Halvard Heskestad Waage, som har vært hovedarkitekt for prosjektet.

Tak i tre

Noe av det mest spektakulære med Tøyenbadet, er taket. Det er satt sammen av store boksdragere i limtre og massivtre, med et stort hulrom i midten av hver «boks». Komponentene er montert sammen ved hjelp av 270.000 skruer i nøye utvalgte lengder og kvaliteter. Inne i konstruksjonen er luft- og el-føringer og alt av lysarmaturer, branndetektorer, fuktmålere, sikkerhetskameraer og sprinkleranlegg gjemt – usynlig for publikum, men enkelt tilgjengelig for vedlikehold og drift.

-Taket er en fantastisk prestasjon på tvers av fag. Dette er ingeniørkunst som pusher grenser for hva det mulig å få til med tre, sier Waage.

En som har vært med å pushe grensene, er Sigurdur Gunnarsson.

Tverrfaglig ånd

Sigurdur Gunnarsson er ingeniør med doktorgrad fra Tyskland, og har hatt ansvaret for statiske beregninger og utvikling av detaljene for alle trekonstruksjoner i taket, søyler og fasade, helt fra idéfasen til oppfølging etter bygging. Også han trekker fram verdien av å jobbe sammen med folk fra andre fagdisipliner.

-Når man dykker inn i store og krevende oppgaver er det lett å gå seg vill i kompleksiteten. Da gjelder det å jobbe sammen på tvers for å finne de enkle og robuste løsningene, sier Gunnarsson.

-Dette handler jo ikke om detaljer eller antall skruer, men om noe vakkert man har lyst til å skape og gi til folk. Her lykkes man når man smiler masse og husker å si takk, sier Gunnarsson.

Tøyenpaletten

Fargene i Tøyenbadet er varme rødtoner. Det er ikke tilfeldig.

-Fargepalletten på Tøyenbadet er hentet fra nærområdet, blant annet fra Tøyen torg og idrettspark. Det var viktig å følge en slags stedsidentitet, særlig fordi badeanlegget er helt nytt, mens historien er gammel og folkekjær, sier Camilla Dahl, som har hatt ansvaret for jobben interiørarkitektene har gjort.

Måten bygget er fargesatt på innsiden er en del av en helhet og en metode for å orientere seg i bygget.

-Man leser de flislagte områdene med farge på en annen måte enn de rolige betongveggene. Her er det noe som skjer, forklarer Dahl.

Rød resepsjon

Disken i resepsjonen er også et slikt markant fargesatt punkt som gjør det enkelt å forstå hvor man skal henvende seg.

-Vi har videreført fargekonseptet nede i sportshallen med rødt sportsgulv. Varme fargetoner er en slags rød tråd i hele prosjektet. Jeg synes denne tydeligheten gir en god harmoni til bygget, sier Camilla Dahl.

Badet i parken

Når badet åpner er vi midtvinters, men når sommersesongen starter kan folk glede seg til å nyte Tøyenbadet utendørs. Basseng, sklie, stupetårn og fantastisk utsikt over Tøyen og byen. Tøyenparken er tilført nye kvaliteter, og selve badet blir en park i parken.

– Dette har vært et stort og veldig komplekst prosjekt. Høye krav til bærekraft har utfordret oss til å tenke nytt og jobbe med innovative løsninger, sier Terje Kalve, prosjektleder for landskapsarkitektur på Tøyenbadet.

Prosjektet involverer både gangveier, sykkelvei, store regnbed, blomstereng og grøntområder, opparbeiding av Elisa Platous plass ved hovedinngangen, og ikke minst et tak i særklasse.

Biologisk mangfold på taket

Taket på Tøyenbadet er over 5000 kvadratmeter stort. Via taket får Tøyenbadet dekket 70 prosent av vannbehovet. Det bidrar til å dekke deler av energibehovet, og støtter biodiversitet.

– Det blågrønne taket er en videreutvikling av prosjektet vi gjorde på taket av Vega scene. Det bygger på erfaringer derfra, men det er også mye her som er nytt. Kombinasjonen av solceller og engplanter, er ikke helt vanlig på tak, heller ikke dammene vi har etablert. Det er lagt stor vekt på pollinatorvennlige planter, lokale planter og insektsvennlige løsninger, forklarere Kalve.