Skip to content

Kategori: Nyheter

Renere fjorder i sikte

Slik vil Kongshaugen reinseanlegg ved Storfjorden i Sula kommune se ut når det står ferdig i 2028. Illustrasjon: Asplan Viak

Nå er gravingen i gang for nye Kongshaugen reinseanlegg for Ålesund og Sula kommuner. Anlegget skal være i drift fra 2028.

– Dette er oppstarten på et avløpsrenseanlegg som skal gjøre fjordene i området renere. Gamle renseanlegg som ikke renser godt nok skal legges ned, og utslippene flyttes til en større og dypere fjord, som er robust nok til å tåle det rensede avløpsvannet, sier Cathrine Lyche, oppdragsleder og seniorrådgiver for vann og miljø i Asplan Viak.

«BLÅ – fjordar for framtida» er et samarbeid mellom Sula kommune og Ålesund kommune om felles system for rensing av avløpsvann. Rådgiverne i Asplan Viak prosjekterer anlegget sammen med Multiconsult. Det inkluderer nytt renseanlegg i fjell, administrasjonsbygg og et omfattende overføringsanlegg med pumpestasjoner, land- og sjøledninger.

Verken Sula eller Ålesund har i dag et system for avløpsvann som innfrir rensekravene. Livet i og langs både Borgundfjorden og Ellingsøyfjorden er i ferd med å få nok. Inntil dette er ordnet opp i, er det byggestopp i flere områder.

– Et nytt hovedrenseanlegg med tilhørende overføringsanlegg vil imøtekomme både EU-krav og nasjonale krav om bedre rensing. Blant annet vil Borgundfjorden, som er et nasjonalt gyteområde for torsk, få bedre vannkvalitet når det gamle renseanlegget på Åse blir nedlagt, sier Lyche. 

Bedre vannmiljø

Sula og Ålesund har forpliktet seg spesielt til å arbeide for FNs bærekraftsmål 14, som handler om livet under vann. Renere avløpsvann vil være et avgjørende steg for å nå målet om mindre havforurensing i regionen.

Dagens anlegg har i hovedsak enkle mekaniske systemer som bare tar ut de større partiklene fra avløpsvannet, slik at mye uønsket forurensing går ut i fjorden. Det nye renseanlegget erstatter de gamle anleggene, og den største forskjellen blir at man får sekundærrensing der avløpsvannet skal gå gjennom et ekstra biologisk rensetrinn. Dermed blir omtrent 90 prosent av organiske stoffer og partikler fjerna før utslipp i fjorden.

Kontakt

Cathrine Lyche

Infrastruktur

Effektiv energibruk

Overføringsanlegget på ca. 34 kilometer vil etter hvert inneholde 25 objekter, inkludert sjøledninger, avløpsledninger over land, ventilhus og pumpestasjoner.

Det omfattende vannmiljøprosjektet har et klimabudsjett og fører klimaregnskap. Kommunene legger vekt på å få til en best mulig energiøkonomisk løsning for å få avløpsvannet til Kongshaugen. 

– Det betyr at anlegget må ha et hensiktsmessig avløpsnett for å føre avløpsvannet til renseanlegget, og vi må legge til rette for minst mulig pumping og energibruk. Det gir lavere kostnader og lavere klimafotavtrykk, forklarer Lyche.

Første kontrakt av 16

Arbeidet som nylig er startet opp går ut på å bygge fortau, klargjøre tomta til administrasjonsbygget ved Kongshaugen reinseanlegg og klargjøre infrastrukturen i området for bygging av det nye anlegget. Det er Aurstad Tunnel AS som skal utføre dette. 

– Med dette er første utlyste kontrakt for «BLÅ fjordar» i boks. Det kommer trolig 15 entrepriseutlysninger til i løpet av de neste to årene. Den neste store kontrakten er på bergarbeidet med fjellhall og tunnel. Tilbudene på den har kommet inn, og vi forventer kunngjøring av kontraktstildeling ganske snart, sier Lyche.

Asplan Viak har jobbet med forprosjektet siden 2020, og med detaljprosjekteringen av overføringsledninger, administrasjonsbygg og renseanlegg de siste to årene. Selskapet har et stort antall medarbeidere i prosjektet, og har sammen med underleverandør Multiconsult ansvar for alle fagene. 

– For oss betyr byggestarten at vi går over til en fase hvor vi hjelper til med at alt går etter planen, og korrigerer arbeidsunderlaget når det gjelder utstyr og lignende som tilbys av entreprenørene. Samtidig fortsetter vi å prosjektere ut året, sier oppdragslederen.

Fakta om prosjektet

«BLÅ – fjordar for framtida» er et samarbeid mellom Sula kommune og Ålesund kommune om felles system for rensing av avløpsvann.

Det nye Kongshaugen reinseanlegg er dimensjonert for 69.000 personekvivalenter.

25 objekter skal bygges som del av overføringsanlegget, inkludert ca. 28 km sjøledninger, 6 km ledninger over land, 3 ventilhus og 9 pumpestasjoner.

Det nye renseanlegget tilfredsstiller kravet til rensing av avløpsvann med utslipp til Storfjorden. Et ekstra biologisk rensetrinn gjør at omtrent 90 prosent av organiske stoffer og partikler blir fjerna før utslipp i fjorden. I tillegg er det klargjort for fjerning av fosfor om det blir behov for det.

Slik vil Kongshaugen reinseanlegg ved Storfjorden i Sula kommune se ut når det står ferdig i 2028. Illustrasjon: Asplan Viak

Renere fjorder i sikte

Avløpsrenseanlegget for Ålesund og Sula kommuner vil gi langt bedre rensing av avløpsvannet. Gjennom overføringsanlegget vil det dessuten slippes ut i en fjord som tåler vannet bedre enn der det slippes ut i dag.

Bærekraftsrekord for samferdselsprosjekt

E6 Kvænangsfjellet har satt ny norsk rekord i bærekraftig infrastruktur.

Bente Handberg, interiørarkitekt

En flytteprosess er en kjempemulighet

Kontoret har endret seg i takt med resten av samfunnet. Det har vært et teknologisk revolusjon. Vi gjør det vi vil, hvor vi vil, og vi elsker friheten og fleksibiliteten den nye kontorhverdagen kan tilby. Hvordan kan arbeidsplassen konkurrere mot hjemmekontoret? Bente Handberg har noen tips.

Derfor bør norske entreprenører satse på leire

– Vi snakker med både ingeniører og oppdragsgivere som er nysgjerrige og positive, men vi ser at Norge henger litt etter både Sverige og Danmark når det gjelder å komme skikkelig i gang med å bruke leire som byggemateriale, sier Lisa Lavatelli. 

Maryam Beheshti og Jan Einar Nornes fra Horten kommune undersøker en kum for fremmedvann

Kommuner kan spare mye ved å overvåke avløpsrør digitalt

Ny teknologi viser kommunene hvor i avløpsnettet de bør ta grep for å unngå oversvømmelser og driftsslitasje.

Dronebilde av Nye Langøyene viser en badestrand og en gjennomgående gresslette, omgitt av løvskog på begge sider. Foto: Asplan Viak/Jostein Thorvaldsen

Langøyene

Langøyene i Oslofjorden var i nesten et halvt århundre hovedstadens søppelfylling. Her, mellom de to øyene innerst i Bunnefjorden, dumpet man alt av søppel fra Oslo, og det gikk båter med avfall i skytteltrafikk døgnet rundt.

Tak med blomstereng midt i en by

Naturen inn i regnskapet

Naturen er under press, og mange arter er truet. Nå blir stadig flere oppmerksomme på at det går an å gjøre noe med det. Arealregnskap er en metode for å tallfeste utbredelse og endringer av arealtyper.

Elisabeth Kolrud er leder for bærekraft i Asplan Viak.

Nå er det rehabilitering som gjelder

Vi skal rehabilitere mer og rive mindre. Byggebransjen må jobbe på nye måter for å håndtere risikoen i rehabiliteringsprosjekter, mener leder for bærekraft i Asplan Viak.