Bedre planlegging med areal- og naturregnskap

– Målet er å begrense tap av natur. Et areal- og naturregnskap bidrar til å kvantifisere og tydeliggjøre hva slags natur som har blitt bygget ned, planlegges nedbygd, hvilke konsekvenser dette får og om det er områder med reduserte naturverdier som kan restaureres, sier Anne Karen Haukland.

Hun er arealplanlegger i Asplan Viak og prosjektleder for prosjektet «Areal- og naturregnskap i kommunesektoren».

Viktig verktøy for kommunene

Utbygging og andre endringer i hvordan vi bruker arealene rundt oss påvirker naturmangfoldet sterkt. Kommunene har derfor store muligheter til å utgjøre en positiv forskjell når de legger planer for hvordan arealene i kommunen skal brukes. Det er der de store beslutningene rundt nedbygging av natur tas, mener Haukland.

– Vi er nødt til å ta vare på en intakt natur med et mangfold av arter. Den gir oss mennesker mange tjenester, eller naturgoder, som vi ikke kan leve uten. I tillegg har naturen en egenverdi som er viktig å bevare for fremtidige generasjoner.

Den nye handlingsplanen for naturmangfold fra regjeringen slår fast at naturen ofte taper for andre hensyn i kommunenes arealplanlegging, og at det trengs mer kunnskap, systematikk og nye verktøy for å snu skuta. Dette tar prosjektet tak i.

– Prosjektet skal bidra til praktisk hjelp og støtte for kommunene til å ta i bruk nye verktøy. Dette er viktig fordi kunnskapen og metodeutviklingen rundt areal- og naturregnskap er fragmentert, og fordi det er utfordringer knyttet til kompetanse og kapasitet rundt i kommunene.

Arealplanlegging i utvalgte kommuner

Fem delprosjekter skal sammen bidra til å øke kunnskapen om areal- og naturregnskap i kommunenes planlegging. Asplan Viak har prosjektleder for alle delprosjektene, samt ansvaret for to av delprosjektene.

Åtte kommuner som utarbeider ny arealdel av kommuneplanen parallelt med prosjektet, deltar som pilotkommuner. I tillegg blir det plenumssamlinger for alle landets kommuner for å samle og formidle kunnskap fra prosjektet.

– For oss i Asplan Viak er dette prosjektet givende fordi vi kan jobbe med metodeutvikling gjennom å være tett på arealplanleggingen til de åtte case-kommunene, og også evaluere hvordan de samhandler med statsforvaltere og fylkeskommuner. Et av spørsmålene som skal undersøkes i prosjektet er om de regionale myndighetene kan ta en mer aktiv rolle i arbeidet med kunnskapsgrunnlaget om natur i kommuneplanprosessen, sier Kristin Karlbom Dahle i Asplan Viak.

Hun og Erik Plathe, begge seniorplanleggere i Asplan Viak, leder hvert sitt delprosjekt.

Sterkt lag

– Det er veldig spennende å samarbeide med de sterke fagmiljøene i NINA og KS, og jeg opplever at vi utfyller hverandre veldig bra. Vi ser frem til mer godt samarbeid framover, sier prosjektleder Haukland.

FoU-prosjektet støttes også av Kommunal- og distriksdepartementet, Miljødirektoratet og flere fylkeskommuner.

Prosjektet skal etter planen gå fram til 2026. På nyåret skal metodikken være ferdig utviklet og klar til utprøving.

Naturregnskap for fornybarprosjekter

Parallelt med KS-prosjektet er Asplan Viak, sammen med Multiconsult og Rambøll, i gang med å utvikle en metode for prosjektbasert naturregnskap også i privat sektor: oppdragsgiver Fornybar Norge ønsker å bidra til at fremtidige prosjekter for produksjon og distribusjon av kraft vil ta bedre hensyn til naturverdiene.

– Når naturområder tas i bruk, risikerer vi å miste verdifulle arter og økosystemer. Dette er en problemstilling som fornybarnæringen tar på alvor, og Fornybar Norge får nå utviklet en enhetlig metode for å få oversikt over hvordan fornybarprosjekter påvirker natur, sier Vegard Pettersen, bransjedirektør for bærekraft i Fornybar Norge.

En enhetlig metode for naturregnskap vil også forbedre selskapenes bærekraftsrapportering og gjøre det mulig å sammenlikne prosjekter. Målet er at metoden skal tas i bruk fra 2025.