Byen på sitt beste

Hvis du har kommet gjennomsvett inn på morgenmøtet ti minutter for sent med utladet PC og grøtflekk på skjorta, vet du hva det handler om. Eller hvis du i innspurten på søndagsmiddagen har oppdaget at det er tomt for fløte i kjøleskapet. Hvis du har kjent blodtrykket stige i en ugjennomtrengelig bilkø, i takt med sekundene som tikker mot barnehagestenging og vissheten om at det blir et styr uten sidestykket å få i ungen middag før fotballtrening. Alle de tingene som med jevne mellomrom får deg til å revurdere hele tilværelsen. Svaret er ikke å bli sjølberga og gjeldfri i en fraflyttingstruet kommune. Svaret er Sofienberg.

Bydelen som har alt

Ja, eller i alle fall ett av svarene.
– Sofienberg peker seg ut som et område der du har veldig mange tilbud innenfor en liten radius, sier Gunnar Berglund, samfunnsgeograf og rådgiver i Asplan Viak.

Oslo kommune har som mål å gjøre det enklere å bevege seg til fots rundt i byen, for å redusere utslipp. Asplan Viak og Transportøkonomisk institutt har sammen kartlagt hvor godt byen er tilrettelagt for fotgjengere i dag, og dette kunnskapsgrunnlaget skal brukes når ny kommuneplan skal utarbeides.

At Sofienberg pekte seg ut på kartet til Berglund var litt ekstra interessant, siden nettopp dette området har blitt trukket fram som en bydel på vei opp og fram, blant annet av Aftenposten.

Sofienberg slett ikke er et ingenmannsland mellom eklektiske Tøyen og strømlinjeformede Grünerløkka. Sofienberg har en tydelig identitet og de tilbudene du trenger for et godt liv i byen.
– Sofienberg har også en stor fordel av at alle områdene rundt har noe å by på, i tillegg til at det er kort vei til sentrum, sier Berglund.

Mini-samfunnet

Det var professor og forsker Carlos Moreno ved Sorbonne-universitetet i Paris som lanserte ideen om 15 minutters-byen i 2016. Tanken om økt livskvalitet kombinert med en mer bærekraftig byutvikling ble aktualisert under pandemien, da mange av oss tok i bruk nærområdene våre mer aktivt enn tidligere. De små bydelskjøpesenterne opplevde rekordomsetning, og parkene ble møteplass og aktivitetsarena for folk i alle aldre, også vinterstid.

De røde områdene på kartet viser områder med høy tetthet av tilbud og tjenester. Størsteparten av Berglunds oslokart er blått, og det betyr at du må gå ganske langt for å få tak i det du trenger.

Noen områder er tett befolket, som for eksempel Helsfyr og Ellingsrud, men har få tilleggsfunksjoner og dårlig programmerte bygulv, som det heter på utviklerspråk. Det betyr rett og slett at du ikke får kjøpt hverken melk, brød eller en kopp kaffe i førsteetasjene, for der er det enten eiendomsmeglerkontorer eller leiligheter.

Hovinbyen er det området der det er bestemt at Oslo skal vokse, og det blir en skikkelig utfordring. – Typisk for disse stedene er at gatene er lange, i noen tilfeller langt over 200 meter, og da er det ikke til å unngå at avstandene blir store. Her er det viktig at strukturene brytes opp og barrierene bygges ned, sier Berglund.

I andre områder av byen er problemet motsatt – det er mange tilbud og tjenester, men få boliger.

Et folketomt sentrum

Sentrum er et sånt område. Det bor over 700.000 mennesker innenfor kommunegrensa i Oslo, og bare 1500 av dem har adresse i sentrum.
I København for eksempel, er det mange flere som bor i sentrum enn det er i Oslo. Her bor vi i en smultring rundt sentrum. Og det er litt rart, sier Berglund.
Resultatet av at det bor få mennesker i et område er en død by med mørklagte vinduer på kveldstid og lite aktivitet med positivt fortegn etter arbeidsdagens slutt.

Kvadraturen er et eksempel på dette. Området ligger midt i sentrum, har tydelig kvartalsstruktur og lukkede gårdsrom, godt egnet for både private boliger, fellesfunksjoner og servicetilbud. Men her bor det ikke flere enn at alle kunne fått plass foran scenen på Rockefeller.
– Det er fullt mulig å endre dette hvis man vil. Bebyggelsen i Kvadraturen var opprinnelig leiegårder, nå er det nesten bare kontorer. Sånn trenger det ikke være, sier Berglund.

Måler ikke alt

Berglund understreker at kartet hans ikke tar høyde for alt som skal til for at bomiljøet skal være bra. Det forteller hvor skolene ligger, men ikke om skolegården er funksjonell eller lærerkreftene stabile. Det viser hvem som har en park i nærheten, men ikke om den har det som trengs for å fungere som en god møteplass.
Selve kvaliteten i tilbudene vises ikke her. Det er heller ikke poenget.

– Vi ville finne ut hvor i Oslo du kan bo uten å måtte reise over lange avstander for å få det du trenger. Vi ser tydelig at områder som Sofienberg, Majorstuen, Vika og Torshov lever opp til dette idealet.
Berglund beskriver områdene som et teppe av tilbud, der du kan gå gjennom byen og ha det du trenger til enhver tid.
-Denne formen for bystruktur gir mindre utslipp, mindre transport og det blir lettere for alle å delta, sier han.

.