Skip to content

Derfor bør norske entreprenører satse på leire 

Det er miljøvennlig, lett å få tak i og brukes allerede i utlandet. – Leire bør bli en del av det grønne skiftet, mener arkitekt Lisa Lavatelli.  

– Vi snakker med både ingeniører og oppdragsgivere som er nysgjerrige og positive, men vi ser at Norge henger litt etter både Sverige og Danmark når det gjelder å komme skikkelig i gang med å bruke leire som byggemateriale, sier Lisa Lavatelli.  

Kjemikaliefri prosess 

Lavatelli er arkitekt i Asplan Viak, og en del av et tverrfaglig miljø i rådgivingsselskapet som akkurat nå utforsker hvordan man kan ta i bruk leire når man bygger kontorer og industribygg, og etter hvert også boliger. I land som Sveits, Tyskland og Frankrike har man allerede kommet langt og kan vise til flere vellykkede byggeprosjekter med leire.  

-Leire finnes det masse av i Norge. Det er en resirkulerbar ressurs, og produksjonsprosessen krever ingen kjemikalier, noe som gjør at materialet blir til vanlig leire igjen når bygningens livssyklus er over. Målet vårt er å ta det miljøvennlige aspektet et steg videre, ved å gjenbruke overskuddsmasser fra andre byggeprosjekter eller infrastruktur som ellers ville gått til deponi, som byggemateriale, forklarer Lavatelli.  

Skandinavisk fellesskap 

Sammen med sine to ingeniørkollegaer Sigurdur Gunnarsson og Bayley Larkin har hun startet et pilotprosjekt med FutureBuilt på laget.  

– Fordelen med å ha et tverrfaglig team som dette er at vi kan belyse alle aspekter ved leire – både det arkitektoniske, miljømessige og konstruksjonsmessige. Vi kan også koble på bygningsfysikk og geofysikk når det trengs, så vi kan ivareta hele bredden, sier Lavatelli.  

Gunnarsson og Lavatelli har tatt initiativ til en «leireallianse» med svenske og danske aktører, som det siste året har hatt jevnlige møter for å dele kunnskap og erfaring rundt bruk av stampeleire 

– Stampeleire er jord som ikke er egnet til bruk i byggeindustrien, som stampes sammen til et byggeelement. Men utnytter styrken materialet har i seg selv, og trenger ikke tilføre noe eksternt byggemateriale. I tillegg har leire god brannmotstand, samt lydabsorberende og fuktregulerende egenskaper, som kan bidra positiv til bedre inneklima, sier Lavatelli. 

Materiale for framtiden 

Både hun og Gunnarsson har stor tro på at leire som et framtidsrettet, bærekraftig og allsidig byggemateriale:  

-Leire blir i dag sett på som et problem, men det kan være en ressurs og en inntekt på vei inn i det grønne skiftet. Det er det på tide at både kommuner og byggebransjen oppdager, sier Gunnarsson.  

Gode kontorløsninger

Hvordan lokker man folk tilbake til kontoret? Interiørarkitekt Bente Handberg har spesialisert seg på folks ønsker og behov når det kommer til arbeidsplassen.

Slik vil Kongshaugen reinseanlegg ved Storfjorden i Sula kommune se ut når det står ferdig i 2028. Illustrasjon: Asplan Viak

Renere fjorder i sikte

Avløpsrenseanlegget for Ålesund og Sula kommuner vil gi langt bedre rensing av avløpsvannet. Gjennom overføringsanlegget vil det dessuten slippes ut i en fjord som tåler vannet bedre enn der det slippes ut i dag.

Bærekraftsrekord for samferdselsprosjekt

E6 Kvænangsfjellet har satt ny norsk rekord i bærekraftig infrastruktur.

Bente Handberg, interiørarkitekt

En flytteprosess er en kjempemulighet

Hvordan kan arbeidsplassen konkurrere mot hjemmekontoret? Interiørarkitekt Bente Handberg har gitt råd til mange arbeidsgivere som ønsker seg en bedre kontorhverdag for de ansatte.

Derfor bør norske entreprenører satse på leire

– Vi snakker med både ingeniører og oppdragsgivere som er nysgjerrige og positive, men vi ser at Norge henger litt etter både Sverige og Danmark når det gjelder å komme skikkelig i gang med å bruke leire som byggemateriale, sier Lisa Lavatelli. 

Maryam Beheshti og Jan Einar Nornes fra Horten kommune undersøker en kum for fremmedvann

Kommuner kan spare mye ved å overvåke avløpsrør digitalt

Ny teknologi viser kommunene hvor i avløpsnettet de bør ta grep for å unngå oversvømmelser og driftsslitasje.

Dronebilde av Nye Langøyene viser en badestrand og en gjennomgående gresslette, omgitt av løvskog på begge sider. Foto: Asplan Viak/Jostein Thorvaldsen

Langøyene

Langøyene i Oslofjorden var i nesten et halvt århundre hovedstadens søppelfylling. Her, mellom de to øyene innerst i Bunnefjorden, dumpet man alt av søppel fra Oslo, og det gikk båter med avfall i skytteltrafikk døgnet rundt.

Tak med blomstereng midt i en by

Naturen inn i regnskapet

Naturen er under press, og mange arter er truet. Nå blir stadig flere oppmerksomme på at det går an å gjøre noe med det. Arealregnskap er en metode for å tallfeste utbredelse og endringer av arealtyper.