– Det finnes penger til klimatilpasning

Naturskader fra ekstremvær koster Norge svimlende 5,5 milliarder kroner i året, og mer enn halvparten av landets kommuner har vært rammet av en eller flere ekstreme værhendelser i løpet av de to siste årene.

– Mer vær og tøffere klima betyr at kommunene må tenke på klimatilpasning i alt de gjør. Det er ikke en helt enkel oppgave i spagaten mellom å skulle levere andre elementære tjenester, åletrange budsjetter og naturkrise, sier Mariann Sæbø Wagner, sivilingeniør og fagansvarlig for overvann i Asplan Viak.

Midler til klimatilpasning

Den gode nyheten er at både kunnskap og penger finnes.

Både Miljødirektoratet og NVE lyser hvert år ut midler til kartlegging, utvikling av kunnskap og gjennomføring av klimatilpasningstiltak. Samtidig gjør digitale verktøy at fagfolk relativt raskt kan finne ut hvor de mest sårbare områdene befinner seg.

Tiltak som virker

Neste steg er å vurdere tiltak som ruster lokalsamfunnet for framtidig ekstremvær.

– Ofte er svaret såkalte naturbaserte løsninger, altså løsninger som etterlikner naturen for å redusere de negative konsekvensene av ekstremvær, sier Wagner.

– I praksis kan det være å bevare en flomslette, restaurere ei grøfta myr, eller tilrettelegge for naturlige måter å håndtere overvann på, i form av bekkeåpninger, vegetasjon eller grønne tak.

Norge, i likhet med de fleste andre land, bygger ned mer natur enn vi har råd til å miste. Faktisk hele 79 m² hvert eneste minutt.

– Her har vi altså en unik mulighet til å ha flere tanker i hodet på én gang. Naturen er ikke bare en viktig klimaalliert, men gir oss også andre produkter, tjenester og opplevelser som er vanskelige å måle i penger.

Sæbø Wagner påpeker at vi fortsatt er avhengige av tekniske løsninger i kombinasjon med de naturbaserte løsningene, ikke minst for å sikre det som allerede er bygd. I denne sammenheng er flomvoller, kulverter og rør også en del av svaret når klimatilpasning står på agendaen.

– Uansett hvor godt vi forbereder oss, vil beredskap i form av prosedyrer for varsling, evakuering, sikring og opprydning være nødvendig. God beredskap fikk vi akkurat demonstrert gjennom varslingsetatene sammen med Vestlandskommunenes respons på ekstremværet Jakob i høst.

Kommunene i frontlinjen

Hun mener det er helt nødvendig å styrke klimatilpasningsarbeidet framover for å sikre et trygt samfunn. Kommunene har en nøkkelrolle i å ta hensyn til dette i alle de små og store planene og avgjørelsene i lokalsamfunnet.

– Vær og klima ikke kjenner til hvordan forskjellige etater har fordelt oppgaver seg imellom. Et godt tverrfaglig samarbeid er derfor helt avgjørende.

Selv om stadig flere kommuner tar klimatilpasning på alvor, mangler brorparten av Kommune-Norge fortsatt kunnskap og oversikt om hva som kan skje når ekstremværet rammer akkurat dem.

– Vår klare oppfordring er å kartlegge hvor de mest sårbare områdene befinner seg og gjøre tiltak før neste ekstremvær kommer. Det koster mye å forebygge, men det er dyrere å la være, sier Sæbø Wagner.