Hva betyr EUs reviderte avløpsdirektiv for kommunene?

Mange norske kommuner er godt i gang med å forberede seg på revidert avløpsdirektiv. Andre sitter fortsatt på gjerdet og venter på at det nye regelverket skal tre i kraft i Norge.

EUs avløpsdirektiv skal beskytte miljøet mot skader fra utslipp av avløpsvann. Direktivet stiller krav til innsamling, behandling og utslipp av avløpsvann fra tettbebyggelser og industrielle kilder.

– Det reviderte avløpsdirektivet som snart kommer til Norge også, stiller enda strengere krav til håndteringen av avløpsvann enn før. Formålet er å beskytte vannforekomstene bedre, sier Anette Kveldsvik Desjardins, fagansvarlig for planer og utredninger for vann og avløp i Asplan Viak.

Det nye direktivet vil gjelde for alle tettbebyggelser helt ned til 1000 personekvivalenter (pe). Dagens direktiv gjelder for tettbebyggelser med samlet utslipp større enn, eller lik, 2000 pe til ferskvann eller elvemunning, eller større enn 10 000 pe til sjø.  

– I tillegg kommer det nye rensekrav til blant annet mikroforurensninger som hormonhermende stoffer og legemidler, og krav om rensing av forurenset overvann. Et annet nytt punkt vil være at de største renseanleggene skal være energinøytrale, sier Desjardins.

Dyrere for kommunene

For mange kommuner vil det reviderte direktivet bety at de må bygge renseanlegg med langt mer avansert rensing. Dette medfører store investeringer og høyere driftskostnader.

Rensekravene vil nå kunne gjelde for områder som hittil har hatt enklere løsninger. Spesielt mindre kommuner som har tettsteder og hytteområder som består av mellom 1000 og 2000 personer, vil merke dette.

– I tillegg blir det mye strengere krav til overløpsutslipp fra ledningsnettet. Derfor må kommunene intensivere arbeidet med å redusere fremmedvann i avløpsnettet og skille ut overvann fra spillvann, sier Desjardins. 

– Alt i alt vil svært mange kommuner måtte kreve langt høyere avløpsgebyrer fra abonnentene.

Les innlegg i Teknisk Ukeblad: Det virker som miljømyndighetene har mer kompetanse på jus enn avløp
  
Direktivet vil bli gjeldende i EU fra januar 2027. Det vil ta enda noen år før det er tatt inn i Forurensningsforskriften og dermed blir en del av norsk rett. Desjardins anslår at det kan ta 2-5 år.

Forberedt på kravene  

Hver enkelt kommune må finne ut hvilke av de nye kravene som påvirker dem, særlig ut fra størrelse og bebyggelsesmønster, og hvilke grep de må ta i tide.

For mange kommuner vil følgende tiltak være aktuelle å gjøre for å være forberedt:

• Innlede en god dialog med Statsforvalter for å få signaler om hvilke krav din kommune kan forvente seg​
• Kartlegge tettbebyggelser, da tettbebyggelsenes størrelse avgjør hvilke rensekrav kommunen får​
• Utarbeide hovedplan
• Kartlegge resipientkvalitet i kommunen
• Redusere fremmedvann i avløpsnettet. Dette er viktig for å kunne oppfylle fremtidige krav til utslipp fra overløp og rensing​
• Eventuelt regulere tomt til nytt renseanlegg
• Eventuelt utarbeide nye utslippssøknader
• Det viktigste er: IKKE vent til de nye kravene er innført!​

Forenkler hverdagen for kommunene

 Asplan Viak har solid kompetanse og lang erfaring når det gjelder overordnet planlegging for vann- og avløpsanlegg.
 
– Vi har et av de fremste miljøene i Norge på overordnede planer, og kan bidra til å løse svært mange av utfordringene som kommunene står ovenfor. Vi tilbyr verktøy og hjelp til å forenkle prosesser, sier Desjardins.

– Vi bistår gjerne med å utarbeide prøvetakingsprogram for vann, bekker og myr for å sikre god kartlegging av kvalitet. Vi kan kartlegge kilder til fremmedvann i ledningsnettet, lage reguleringsplaner, kartlegge tettbebyggelser eller bistå med å søke om utslippstillatelser. 

Asplan Viak benytter blant annet ulike GIS- og modellverktøy for å utarbeide planer. Les mer om verktøyet vårt AV Digiplan.