Avfall fra bygg og anlegg blir til klimapositiv jord

Forskere og eksperter fra rådgivningsselskapet Asplan Viak, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Høgskulen for grønn utvikling (HGUt) har gått sammen om å utvikle nye, klimapositive jordblandinger der de bruker avfall fra bygg og anlegg. Statsbygg er samarbeidspartner i prosjektet.

Jord med teglstein, kompost og biokull

Jordblandingene inneholder gjenbruksmaterialer med blant annet knust teglstein, kompost og biokull. Det gjør at de har et mye lavere klimagassutslipp enn dagens kommersielle jordblandinger. Det har vært helt sentralt i prosjektet å redusere utslipp i produksjonen av jorda.

– Jordblandingene vi nå har utviklet er klimapositive. Det vil si at når vi bruker denne jorda, fanger og lagrer den mer karbon enn vi bruker på å produsere den, forteller prosjektleder Geir Tore Møgedal i Asplan Viak, som sammen med Rune Skeie er initiativtaker til prosjektet om sirkulære jordblandinger.

Møgedal påpeker at det har stor samfunnsgevinst å kunne bruke noe som ellers ville ha vært avfall, til å lage ny jord. Årlig blir det revet over 20 000 bygg i Norge, og i 2021 sto bygg- og anleggsindustrien for en firedel av alt avfall i Norge. Avfall fra denne sektoren utgjorde over 2,8 millioner tonn.

Grønt fond

Som følge av koronakrisen og smitteverntiltakene som ble innført i mars 2020, fikk bygge- og anleggsbransjen et fall i aktivitet.I mai 2020 ble det bevilget ekstra midler til Statsbygg over statsbudsjettet, og Statsbygg fremmet et forslag om å sette av 30 millioner kroner til et såkalt «Grønt fond» som skulle benyttes til å være pådriver for bærekraftig utvikling i byggenæringen. 

– Grønt fond er en viktig pådriver i arbeidet med bærekraft. Vi er veldig fornøyde med å få fram løsninger for jordblandinger der avfallsressurser erstatter torv, en kjent klimaversting. Samtidig har det vært spennende å utforske mulighetene for hvordan utformingen av landskap kan bidra til å fange karbon, sier avdelingsdirektør i Statsbygg Lars Petter Bingh.

Testet ut i seks måneder

Jordblandingene har blitt grundig testet ut i seks måneder før de nå er godkjent for bruk.

– Vi er godt fornøyde med å ha funnet fram til jordblandinger som ser ut til å fungere godt for den ønskede vegetasjonen og som tilfredsstiller krav til fysiske og kjemiske egenskaper både til tak og landskap, sier Hans Martin Hanslin, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og deltaker i prosjektet.

Oppskriften på jordblandingene vil bli gjort tilgjengelig for alle gjennom en rapport samarbeidspartene har laget om prosjektet.

– Vi håper at rapporten vil bidra til ny forståelse av hvordan vi planlegger, utvikler og forvalter byggene og landskapene våre, sier Rune Skeie, landskapsarkitekt i Asplan Viak.

Overvannshåndtering på tak

Jorda fungerer også etter hensikten med overvannshåndtering, noe som er viktig på blågrønne tak.

– Når man skal bruke jordblandinger på blågrønne tak, må jorda være relativt lett og i tillegg ta effektivt unna overvann. Vi har utviklet to ulike jordblandinger til bruk på tak, og to til bruk i parkene på bakken, forteller Møgedal fra Asplan Viak.

Bygger jord slik naturen selv gjør det

Professor Dag Jørund Lønning ved Høgskulen for grøn utvikling (HGUt) har utarbeidet de overordnede regenerative rammene rundt prosjektet. Regenerativ utvikling handler om å legge til rette for at naturen får fornye seg selv.

I regenerativt jordbruk forsøker en å bygge jord slik naturen gjør det – ved å tilføre organisk materiale, ved å sørge for at jorda hele tida er dekket med et mangfold av planter (som fanger karbon) og ved å forstyrre mikrolivet i jorda så lite som mulig.

– Regenerativt jordbruk får stadig mer støtte og er i rask vekst over hele verden. Dette er lavterskels løsninger på de alvorlige krisene vi står i. Ved å behandle jorda som det enorme og viktige økosystemet den er, kan vi bygge natur uansett hvor vi bor, og dermed lagre karbon og øke det biologiske mangfoldet rundt oss. Metodene er like godt egnet på grønne tak, i byparker og i hager som i produksjonsåkeren, forteller Lønning.