Kommuner kan spare mye ved å overvåke avløpsrør digitalt
Ny teknologi viser kommunene hvor i avløpsnettet de bør ta grep for å unngå oversvømmelser og driftsslitasje.
Store og små kommuner, særlig byer, sliter med å ha oversikt over enorme avløpsnett som ligger godt begravd og på kryss og tvers. Kommunene har lite tid og ressurser til å finne ut hvor det kommer fremmedvann inn i rørene, og dermed hvilke ledninger de skal prioritere å jobbe med.
– Fremmedvann, altså alle typer vann som kommer inn i avløpssystemene våre fra ulike kilder, er en stor utfordring i Norge. Stadig oftere styrtregn fører til enda mer fremmedvann i avløpsrørene. Dette vannet tar opp plass i rørene og kan føre til oversvømmelser, vann i kjellere, utslipp av kloakk, økte driftsutgifter og slitasje på avløpsrørene, forteller Maryam Beheshti, som er seniorrådgiver for vann og miljø i Asplan Viak.
Pilotkommuner
Sammen med kommunene Horten og Asker har hun utviklet en unik digital løsning som overvåker kommunale avløpsrør. Ved hjelp av temperatursensorer og et dashboard som samler data fra alle temperaturmålingene i avløpsnettet, kan kommuner enkelt og kostnadseffektivt overvåke avløpsrørene digitalt.
Maryam Beheshti og Jan Einar Nornes fra Horten kommune undersøker en kum for fremmedvann.
– Målinger av temperatur i avløpsvannet gir en god oversikt over fremmedvannsandelene i avløpsnettet, slik at potensielle problemer kan identifiseres og løses tidlig, forklarer Beheshti.
Hva kan kommunene spare?
Mindre fremmedvann i avløpssystemet kan bety store besparelser for kommunene, både fordi man unngår at avløpsledninger blir overbelastet, og fordi mindre vann å håndtere krever mindre energi. Kommuner kan dessuten slippe å investere i større renseanlegg hvis de får ned den samlede vannmengden.
– Digitalisering av avløpsnettet med temperatursensorer er en solid, praktisk og rimelig metode for overvåking og kartlegging av fremmedvann. De tradisjonelle metodene er ineffektive, og stjeler mye tid og ressurser fra kommuner med til dels svært presset økonomi, sier Beheshti.
Med økende utfordringer knyttet til klimaendringer, urbanisering og nytt avløpsregulativ fra EU, er bærekraftig forvaltning av avløpsnettet essensielt for å unngå miljømessige, helsemessige og økonomiske konsekvenser.
– Temperatursensorer gir pålitelige målinger, spesielt i lav vannføring og små ledninger. Kombinert med kunstig intelligens og maskinlæring gir dette spennende muligheter som vi ser veldig gode resultater av for de kommunene vi har samarbeidet med, sier Beheshti.
Renere fjorder i sikte
Avløpsrenseanlegget for Ålesund og Sula kommuner vil gi langt bedre rensing av avløpsvannet. Gjennom overføringsanlegget vil det dessuten slippes ut i en fjord som tåler vannet bedre enn der det slippes ut i dag.
Bærekraftsrekord for samferdselsprosjekt
E6 Kvænangsfjellet har satt ny norsk rekord i bærekraftig infrastruktur.
En flytteprosess er en kjempemulighet
Kontoret har endret seg i takt med resten av samfunnet. Det har vært et teknologisk revolusjon. Vi gjør det vi vil, hvor vi vil, og vi elsker friheten og fleksibiliteten den nye kontorhverdagen kan tilby. Hvordan kan arbeidsplassen konkurrere mot hjemmekontoret? Bente Handberg har noen tips.
Derfor bør norske entreprenører satse på leire
– Vi snakker med både ingeniører og oppdragsgivere som er nysgjerrige og positive, men vi ser at Norge henger litt etter både Sverige og Danmark når det gjelder å komme skikkelig i gang med å bruke leire som byggemateriale, sier Lisa Lavatelli.
Kommuner kan spare mye ved å overvåke avløpsrør digitalt
Ny teknologi viser kommunene hvor i avløpsnettet de bør ta grep for å unngå oversvømmelser og driftsslitasje.
Langøyene
Langøyene i Oslofjorden var i nesten et halvt århundre hovedstadens søppelfylling. Her, mellom de to øyene innerst i Bunnefjorden, dumpet man alt av søppel fra Oslo, og det gikk båter med avfall i skytteltrafikk døgnet rundt.
Naturen inn i regnskapet
Naturen er under press, og mange arter er truet. Nå blir stadig flere oppmerksomme på at det går an å gjøre noe med det. Arealregnskap er en metode for å tallfeste utbredelse og endringer av arealtyper.
Nå er det rehabilitering som gjelder
Vi skal rehabilitere mer og rive mindre. Byggebransjen må jobbe på nye måter for å håndtere risikoen i rehabiliteringsprosjekter, mener leder for bærekraft i Asplan Viak.