Konfliktfri energi ligger klar under bakken

– Det er bare i Norge vi bruker så mye elektrisitet til oppvarming. Vi har vært for godt vant med billig strøm, sier ekspert på grunnvarme.

Da strømprisene økte kraftig fra 2021, tok mange konsekvensen av det. Noen begynte å fyre mer med ved, andre investerte i solceller på boligene sine. Henrik Holmberg, seniorrådgiver for grunnvarme i Asplan Viak, påpeker at det finnes energiløsninger som ikke er tatt i bruk av så mange ennå. 

Les mer om vår kompetanse på grunnvarme

– Grunnvarme, og den vanligste formen, bergvarme, er en fornybar og utømmelig energikilde som gjør at vi kan bruke mindre strøm på oppvarming. Den ligger klar til bruk under beina våre. Ikke bare er det en billig og sikker energi som kan settes i gang raskt. Den er også konfliktfri, og medfører verken inngrep i naturen eller visuell støy, sier Holmberg.

En rapport fra Asplan Viak anslår at nesten en fjerdedel av det totale strømforbruket i Norge kan erstattes av grunnvarme. 

–  Det forventes et kraftunderskudd i nær framtid. Elektrisiteten må brukes til transport og industri for å nå klimamålene. Uten nok strøm risikerer vi at viktig, fremtidsrettet industri ikke blir noe av.  Derfor må vi tenke alternativt, sier Holmberg.

Lønnsom energi på omsorgssenter

Stjørdal kommune har rustet seg for eldrebølgen med å utvide Fosslia omsorgssenter med 76 nye heldøgns omsorgsplasser for mennesker med kognitiv svikt og demens. Det nye senteret tilbyr også et nytt servicebygg med dagsenter, storstue, butikk og frisør. Senteret har fått en hjemmekoselig utforming, og utendørs er det anlagt en flott sansehage som kan gi beboerne mer hverdagsaktivitet. 

Men det har også blitt tatt store grep som beboere og besøkende ikke ser like godt. Under sansehagen er det borret 16 energibrønner til 300 meters dyp, som henter varme og kjøling fra berget. Og på taket er det montert 152 solcellepaneler. Til sammen sparer disse fornybar-tiltakene kommunen for innkjøp av rundt 250.000 kWh strøm og varme hvert eneste år.

Jan Torstein Ovidth, prosjektleder for kommunale bygg i Stjørdal kommune, forteller at disse tiltakene allerede gir store besparelser på strømregningen – nærmere 300.000 kroner bare siden åpningen i november. 

– Dette er før vi har hentet ut effekten av kjøling, så vi er svært positive til utviklingen, sier han.

Dersom kommunen ikke hadde tatt denne investeringen, måtte Fosslia omsorgssenter ha kjøpt 300.000 kWh til strøm og varme årlig.

– Ved bruk av energibrønner og foredling gjennom varmepumpe er behovet redusert til 100.000 kWh. Av disse 100.000 leveres 50.000 kWh fra de 152 solcellepanelene på taket av omsorgssenteret. Det vil si at eksternt energibehov er redusert fra 300.000 til 50.000 kWh.

Kort inntjeningstid

Ovidth estimerer en inntjeningstid på investeringen i brønnparken på 6-8 år med dagens strømpriser, og 4-7 år for solcelleanlegget.

Stjørdal kommunes klimamål er å vurdere solceller på alle nye kommunale bygg, redusere klimagassutslipp med 30 prosent innen 2030 og være en foregangskommune innen miljø. 

– Vi tok sikte på å nå klimamålene, og det har vi klart! I tillegg til energiløsningene og besparelsene kan Fosslia-prosjektet skilte med miljøvennlige og vedlikeholdsfrie materialer, gjenbruk av takvann til automatisk vanning av sansehagen og revegetering med stedegne og lokale arter. Omsorgssenteret er et flott, grønt bygg som virkelig tar kommunen inn i fremtiden, sier prosjektlederen.

Tester berget

På Fosslia bidro Asplan Viak med å analysere den termiske responstesten for å finne ut av hvor godt egnet bergmassene under Fosslia var til en brønnpark. 

– Resultatene fra testbrønnen viste god varmeledningsevne. Basert på dette kunne vi beregne hvor mange energibrønner det var hensiktsmessig å investere i, sier seniorrådgiver Henrik Holmberg i Asplan Viak.

Deretter beregnet selskapet hvilken dybde og avstand som måtte til, og plassering av brønnene og samlekummer.

Sammen med kolleger i Asplan Viak har han vært med på å gi råd om og prosjektere flere slike store anlegg under bakken: for eksempel sesongvarmelagring for oppvarming av fotballbanene til Kolbotn IL, energibrønnpark på nye Fjerdingby skole, og nærvarmeanlegg med energibrønnpark til Studentsamskipnaden i Trondheim.

Sparer 70 prosent på oppvarming 

Holmberg forklarer hvordan bergvarme fungerer: Solenergien er lagret under beina våre, og denne varmen kan vi utnytte ved å bore et hull i bakken som er 200–300 meter dypt. I hullet monteres en U-formet slange som kan sirkulere væske ned og opp igjen. Denne kretsen kobles til en varmepumpe av typen væske-vann. Varmepumpen leverer varme til varmerørene i gulvet eller radiatorene på veggen, og til varmtvannet i huset.

– Under telen er det plussgrader hele året. Temperaturen i borehullet er typisk 6–8 grader. En varmepumpe som henter energien fra bakken og løfter temperaturen til ønsket nivå, trenger bare 1 kWh strøm for å levere 3,5-4 kWh til oppvarming og varmtvann. Med andre ord kan du dusje og varme opp huset til 70 prosent rabatt, sier han.

Trenger tilskudd 

Helt gratis er bergvarmen likevel ikke. For private boliger kan prisen fort komme opp i 250.000 kroner og oppover for å installere et anlegg.  Den høye investeringskostnaden er en barriere for mange, selv om investeringen er lønnsom over tid.

Ifølge Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening har etterspørselen etter væske-til-vann-varmepumper, eller bergvarmepumper, økt det siste året. Det skyldes de svært høye prisene på elektrisitet. 

– Med høyere strømpriser vil nordmenn bli mer opptatt av å spare energi, og flere vil velge bergvarme både til boliger og større bygg. Men vi ligger fortsatt veldig langt bak Sverige og Finland. I disse landene er varmepumper for vannbåren varme vanlig der det ikke er fjernvarme, blant annet fordi de har hatt dyrere strøm, sier han.

Som eneste land i Europa har Norge byggeregler som ikke stimulerer til at varmepumpe blir valgt til nye bygg, mener Hagemoen. Ut over endringer i byggereglene mener han at bedre nasjonale støtteordninger er viktig for å få fart i det norske markedet.

– Fram mot 2019 var det gode støtteordninger for boligeiere som ville skifte ut oljefyr med væske-til-vann-varmepumpe. De siste årene har støttenivået vært veldig lavt. Norsk Varmepumpeforening har lenge jobbet for at Enova skal øke satsningen på energieffektivisering, og vi forventer bedre støtteordninger gjennom varmesentralprogrammet for yrkesbygg, borettslag og sameier og gjennom Enovatilskuddet for boliger.

Ingen endring for småhus

Stortingets energi- og miljøkomité ba vinteren 2023 regjeringen om å utvide støtteordningene for energieffektivisering og lokal energiproduksjon, herunder bergvarme. Tiltakene skulle både sørge for bedre strømsikkerhet og gjøre byggeiere best mulig rustet mot høye strømpriser. 

I svaret fra Enova ble det ikke lagt fram konkrete endringer i innretningen av enøk-støtten til eneboliger og småhus. Men Enova vil fortsette med å vurdere søknader til ulike energi- og klimatiltak, og gjøre endringer etter hvert som markeder og teknologier modnes. 

Eiere av næringsbygg og flerboliger skal nå kunne få støtte til energioppgraderinger knyttet direkte til hvor mange prosent bedre energiytelse bygget får. Denne støtten tar utgangspunkt i en energiattest.

Avlaster strømnettet i kulda

Holmberg understreker at hvis vi skal få fart på bruken av bergvarme i Norge, må myndighetene satse skikkelig og legge en langsiktig plan. 

– Energiløsninger med bergvarme kommer til å være en viktig brikke i framtidas fleksible og fornybare energisystem, der spesielt avlastning av strømnettet på de kaldeste vinterdagene blir viktig. Det er et kinderegg som gir forutsigbare energiutgifter, økt energisikkerhet og lavere klimagassutslipp, sier han.