Behandlingstiden i boligsaker tar nesten tre år viser ny rapport
Rapporten gir svar på hvorfor behandlingstiden øker og kommer med forslag til tiltak for å redusere saksbehandlingstiden. Illustrasjonsfoto: Ingrid Holm Andersen
-Skal vi klare å forsyne boligmarkedet med nok boliger må planprosessen effektiviseres, er konklusjonen i fersk rapport fra Asplan Viak og By- og regionsforskningsinstituttet (NIBR).
Rapporten viser at gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra oppstart av reguleringsplan til endelig vedtak har økt med over 300 kalenderdager fra 2016 til 2023.
-Uklare føringer i overordnet planverk, detaljerte dokumentasjonskrav og manglende tillit mellom kommune og utbyggerbransjen bremser planprosesser, og dermed boligbyggingen, sier Anne Sæther Lislevand, byplanlegger i Asplan Viak.
På oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet har Asplan Viak, i samarbeid med By- og regionforskningsinstituttet (NIBR) ved Oslo Met og Universitet i Bergen, kartlagt tidsbruken i boligprosjekter.
Den viser at saksbehandling i boligsaker nå tar nesten tre år i snitt.
Rapporten gir svar på hvorfor behandlingstiden øker og kommer med forslag til tiltak for å redusere saksbehandlingstiden.
Økt dialog og samarbeid må til
– Regjeringen har en ambisjon om å komme i gang med bygging av 130 000 nye boliger innen 2030. Da trenger vi å finne ut hvor flaskehalsene og tidstyvene er. Denne rapporten hjelper oss med det, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng.
Rapporten viser blant annet at en stor del av den økte tidsbruken ligger hos utbyggernes del av behandlingen.
Byplanlegger hos Asplan Viak
Anne Sæther Lislevand
– Skal vi klare å forsyne boligmarkedet med nok boliger må planprosessene effektiviseres. For å få dette til må kommune og utbyggerbransje jobbe sammen på en mye bedre måte enn nå!
-Tidlige avklaringer, dokumentasjonskrav avstemt til området og situasjonen, og tett dialog aktørene imellom er viktig for å sørge for fremdrift, mener Lislevand.
Hun etterlyser også en ansvarliggjøring av statlige og regionale myndigheter.
-Ansvaret for boligbyggingen er i dag i stor grad overlatt til kommunene og privat sektor alene. De statlige myndighetene bør ivareta en avveining av dette hensynet når de gir sine innspill i planprosesser, sier byplanleggeren.
Etterlyser nye samhandlingsmodeller
Rapporten identifiserer også at det er store variasjoner i kommune-Norge. Områder med høy befolkningsvekst og fortetting står overfor større utfordringer. Planleggere må håndtere mer komplekse problemstillinger enn før og interessekonflikter bidrar til flere innsigelser og klager, som øker behandlingstiden.
– Det er framtredende i alle kommunene at nybygging gjennom transformasjon, som er den utbyggingspolitikken kommunene er pålagt, er vanskelig. Kommunene har i praksis ikke mange koordineringsvirkemidler ta i bruk, sier Berit Irene Nordahl, forskningssjef ved Oslo Met.
-Pålegg om felles planlegging ser ut til å skape mer problemer enn de løser. Skal kommune og utbygger løse boligbygging gjennom transformasjon på en god måte, må det nye samhandlingsmodeller til.
-Kapasitet og kompetanse må bygges både hos kommunene og hos utbyggerne, mener Nordahl.