Skip to content

Nå er det rehabilitering som gjelder

Elisabeth Kolrud er leder for bærekraft i Asplan Viak.

Vi skal rehabilitere mer og rive mindre, men hvordan kan vi håndtere risikoen i slike prosjekter? Det krever at byggebransjen jobber på nye måter, mener leder for bærekraft i Asplan Viak.

Det har skjedd et skifte når det gjelder å kutte klimagassutslipp  i byggebransjen, sier leder for bærekraft i Asplan Viak, Elisabeth Kolrud.

– Ettersom byggene blir mer energieffektive blir materialbruken viktigere for å redusere utslippene. Å rehabilitere bygg og ta vare på allerede produserte byggematerialer gir store utslippskutt og sparer naturressurser fremfor å bygge med nye materialer. Det gir dessuten umiddelbare klimakutt her og nå, som er avgjørende for å nå klimamålene i Paris-avtalen, sier Kolrud.

Økt risiko

Å rehabilitere framfor å rive gir flere positive effekter, i tillegg til mindre utslipp og ressursforbruk. Du får et bygg med sjel og historie, det gir stedsidentitet til et transformasjonsområde og det kan bidra til godt omdømme for utbyggeren. Men det er også mange utfordringer knyttet til rehabilitering, påpeker Kolrud.

– Dette er ikke bare rosenrødt. Det er mye mer risiko knyttet til det å rehabilitere sammenlignet med å bygge nytt. Og mange leietakere ønsker seg helt nye lokaler.

Les om ombruksappen Delio

Det er likevel ingen tvil om at kravene til at utbyggere skal rehabilitere framfor å bygge nytt bare blir sterkere. Så hva skal man gjøre?

– Man må planlegge og prosjektere på en annen måte enn man tradisjonelt har gjort for nybygg. Miljøkartlegging, ombrukskartlegging og god oversikt over byggets tilstand er nødvendig. I tillegg må prosjekteringen tilpasses objektet og alle involverte parter må samarbeide helt fra tidlig fase, sier Kolrud, og peker på samspillsmatrise som en god modell for denne typen prosjekter.

Digitale løsninger

Det er etter hvert også kommet flere digitale verktøy som gjør det enklere å oppfylle kravene til ombrukskartlegging – og snart kommer det ett til.

– Vi i Asplan Viak er helt i sluttfasen av utviklingen av ombruksverktøyet Delio. Det blir en nettbasert løsning for effektiv kartlegging og deling av materialdata mellom organisasjoner. Delio skal kunne brukes av alle som jobber med rehabiliteringsprosjekter, store som små. Ombrukskartlegging har blitt obligatorisk for utbyggere, og vi merker at det er mange spørsmål og usikkerhet i bransjen. For oss er det viktig både å være gode rådgivere og også tilby brukervennlige verktøy og løsninger, sier Kolrud.

Gode kontorløsninger

Hvordan lokker man folk tilbake til kontoret? Interiørarkitekt Bente Handberg har spesialisert seg på folks ønsker og behov når det kommer til arbeidsplassen.

Slik vil Kongshaugen reinseanlegg ved Storfjorden i Sula kommune se ut når det står ferdig i 2028. Illustrasjon: Asplan Viak

Renere fjorder i sikte

Avløpsrenseanlegget for Ålesund og Sula kommuner vil gi langt bedre rensing av avløpsvannet. Gjennom overføringsanlegget vil det dessuten slippes ut i en fjord som tåler vannet bedre enn der det slippes ut i dag.

Bærekraftsrekord for samferdselsprosjekt

E6 Kvænangsfjellet har satt ny norsk rekord i bærekraftig infrastruktur.

Bente Handberg, interiørarkitekt

En flytteprosess er en kjempemulighet

Hvordan kan arbeidsplassen konkurrere mot hjemmekontoret? Interiørarkitekt Bente Handberg har gitt råd til mange arbeidsgivere som ønsker seg en bedre kontorhverdag for de ansatte.

Derfor bør norske entreprenører satse på leire

– Vi snakker med både ingeniører og oppdragsgivere som er nysgjerrige og positive, men vi ser at Norge henger litt etter både Sverige og Danmark når det gjelder å komme skikkelig i gang med å bruke leire som byggemateriale, sier Lisa Lavatelli. 

Maryam Beheshti og Jan Einar Nornes fra Horten kommune undersøker en kum for fremmedvann

Kommuner kan spare mye ved å overvåke avløpsrør digitalt

Ny teknologi viser kommunene hvor i avløpsnettet de bør ta grep for å unngå oversvømmelser og driftsslitasje.

Dronebilde av Nye Langøyene viser en badestrand og en gjennomgående gresslette, omgitt av løvskog på begge sider. Foto: Asplan Viak/Jostein Thorvaldsen

Langøyene

Langøyene i Oslofjorden var i nesten et halvt århundre hovedstadens søppelfylling. Her, mellom de to øyene innerst i Bunnefjorden, dumpet man alt av søppel fra Oslo, og det gikk båter med avfall i skytteltrafikk døgnet rundt.

Tak med blomstereng midt i en by

Naturen inn i regnskapet

Naturen er under press, og mange arter er truet. Nå blir stadig flere oppmerksomme på at det går an å gjøre noe med det. Arealregnskap er en metode for å tallfeste utbredelse og endringer av arealtyper.