Naturen inn i regnskapet

– Jeg har jobbet med plan og landskap i 23 år, og i løpet av den tiden har prisen for å sprenge og flytte en kubikk norsk fjell sunket dramatisk. Det er del av en lang, historisk trend. Det er som om naturen og landskapet har mistet all motstandskraft, sier Espen Evensen Reinfjord, landskapsarkitekt i Asplan Viak.

Summen av inngrep

Dagens situasjon viser at områder bygges ned i høyt tempo i Norge, og mellom 2000 og 3000 arter er nå klassifisert som truet. FNs naturavtale innebærer at 30 prosent av all natur skal være vernet i 2030, og det er et ambisiøst mål. Reinfjord påpeker at vi er vant til å kunne forsyne oss av naturen etter behov, og at det mangler en totaloversikt over hva summen av inngrep gjør med naturen. Et eksempel er hyttebygging, der det ufortrødent bygges mellom 4000 og 6000 hytter hvert år i norsk natur. Geografiske analyser fra fjellområdene ved Geilo, Hemsedal og Valdres viser tiår for tiår en stadig økende mengde av ikke bare hytter, men også boder, uthus og garasjer. Til sammen har området nå 100.000 slike bygg registrert i kartbasene. Til sammenligning var det litt over 1000 på 60- tallet. 

– Dette en ønsket utvikling, summen av politiske vedtak, med gode intensjoner i hvert enkelt tilfelle. Men ingen har oversikten over konsekvensene av summen av alle disse enkeltvedtakene, sier Reinfjord. 

Ny metodikk

Denne måten å forvalte areal på har ført til at Norge ikke lenger kan kalles et villmarkspreget land, sier Reinfjord. Til det er inngrepene for mange og for store. 

– Hvor stort problem det egentlig er, går det selvsagt an å diskutere, men faktum er at vi har en klimakrise og en naturkrise som henger tett sammen. Vi i Asplan Viak ser at det er i ferd med å vokse fram en annen forståelse for natur og naturens verdi, helt nye tanker i et land der vi er vant til å utnytte naturressurser for økonomisk vinning.

Det er denne erkjennelsen som er grunnlaget for det som kalles arealregnskap, en metode for å tallfeste utbredelse og endringer av arealtyper. Hvis man legger arealregnskap til grunn, ender man ofte opp med en målsetting om arealnøytralitet, sier Reinfjord.

– Det innebærer at man heller bygger der man allerede har begynt å bygge, istedenfor å bruke arealer som er uberørte, forklarer han.

Tilbake til røttene

Et annet verktøy i denne sammenhengen er naturregnskap. Naturregnskap er en metodikk for å kvantifisere kvaliteten på natur. Dette gir grunnlag for å kunne registrere naturtap og naturgevinst, som igjen danner grunnlaget for å kunne stille krav til natur og restaurering i forbindelse med utbygginger. 

– Kort fortalt handler det om at grønt er ikke nødvendigvis grønt. En plantasjeskog, for eksempel, har mye mindre verdi enn en gammel skog. Men det går an å restaurere en industrigranskog sånn at den får et artsmangfold som tilsvarer gammel skog. 

Asplan Viak jobber med dette temaet på mange nivåer: På overordnet nivå mot kommuner, med mellomstore prosjekter og på enkelttomter med metodeutvikling for Futurebuilt, som er et innovasjonsprogram for bærekraftige bygg.

– I praksis har vi i Asplan Viak vist dette på taket på Vega scene i Oslo. Der har vi, på 30 ganger 30 meter, bygd et nytt Oslofjorden-økosystem, som nå teller 120 arter. Restaurering av natur er fullt mulig, sier Espen Evensen Reinfjord.