Skip to content

Haslum krematorium

Asplan Viaks arkitekter i Oslo og Erik Langdalen arkitekter skal utforme nye Haslum krematorium for Bærum kommune. 

Oppgaven med å bevare og foredle de unike kvalitetene ved Haslum krematorium, kombinert med kravene til utvidet ovnskapasitet, godt arbeidsmiljø, forbedret logistikk, og et nytt gravferdsrituale, krever en forsiktig balansegang mellom symbolske verdier, kulturminneverdier og funksjonskrav.

Haslum krematorium er et sentralt verk i norsk arkitekturhistorie og karakterisert av et formspråk som gir et sofistikert samspill mellom prikkhamrede veggskiver av betong, sortbeisede søyler, bjelker og takkonstruksjoner av tre, og store glassflater som forbinder rikt utformede interiører med presist utformede uteområder. For å ikke forringe anleggets høye kulturminneverdi må et tilbygg underlegge seg anlegget i volumoppbygging, formspråk og materialitet. Det nye tilbygget legges derfor utenfor Enghs opprinnelige gårdsromsmur, men viderefører arkitekturen ved hjelp av gjenbrukt prikkhamret betong og gjennom en videreføring av anleggets opprinnelige formspråk. 

Kontakt

Odd Øverdahl

Arkitektur og bygg

Kontor

Oslo

Kompetanseområder

Arkitektonisk utrykk

En del av den opprinnelige gårdsromsmuren skjæres ut og flyttes frem slik at rommet mellom veggskivene danner inngangen til observasjonsrommet. Den delen av muren som skjæres ut for å utvide servicegangen, flyttes til nybygget og brukes til å ramme inn den nye hagen. En ny bærende yttervegg av prikkhamret betong er både svært kostbar og lite bærekraftig. Derfor foreslå vi at den resterende fasaden som vender mot parkeringsplassen i nord-vest og nord-øst tenkes kles med forblendingselementer, enten i form av oppskårede biter av gjenbrukt, prikkhamret betong (fra bygget eller fra annet sted), eller nyproduserte elementer med spesialtilpasset mønster. Betongen må ha samme fargetone som eksisterende betong. Takkonstruksjonen følger logikken til eksisterende anlegg. Materialpalletten fra det opprinnelige anlegget videreføres i interiøret med marmor på gulvet og trespiler i himling.

Bevaring, gjenbruk og transformasjon

John Enghs prosjekt fra 1968 ga et presist svar på den vanskelige oppgaven det er å bygge nær gamle Haslum kirke, inntil en historisk kirkegård og langs en karakteristisk åsrygg. Anlegget henvender seg i alle himmelretninger, og fasadene har ulik betydning og verdi. Fasadene mot kirken og mot Kirkeveien er de viktigste, mens de mot Gamle Ringeriksvei og kirkegården er mindre prominente og kan tåle en grad av endring. Seremonirommene er organisert i nord-sør retning, og vi mener en utvikling av anlegget bør styrke denne aksen gjennom å ta i bruk eksisterende servicegård i nord, og i form av et nybygg i forlengelse av denne. Vi er overbevist om at et nybygg snarere enn et tilbygg eller en undergraving av eksisterende anlegg gir større mulighet for å bevare kulturminneverdiene og skape optimale forhold for seremonier og drift.  Det eksisterende gårdsrommet har stort potensial for ny bruk, både knyttet til det nye gravferdsritualet, og til nye opplevelser for alle besøkende. Ved å flytte ansatteparkeringen til en utvidet serviceinngang mot sør-øst, åpner man for mulighetene for en verdig ankomst til anlegget fra parkeringen i nord-vest, fra Gamle Ringeriksvei i nord-øst og for vandringer i øst-vest-retningen. Ventilasjonsanlegget relokaliseres og lysgården fylles opp, noe som gir et nytt uteareal på bakkeplan som kan benyttes til utvendige seremonier. Fasadene på det nye bygget er delvis utformet ved bruk av gjenbrukte, prikkhamrede betongskiver som demonteres ved transformasjonen av serviceinngangen i nord-øst og åpningen av inngang til nytt observasjonsrom. Både nybygget og transformasjonen av det eksisterende anlegget underlegger seg arkitekturen til John Engh gjennom volumoppbygging, formspråk og materialbruk.

Ritualer

Eksisterende anlegg er en sofistikert fortolkning av det historiske gravferdsritualet, der kisten symbolsk blir senket ned i underetasjen for kremasjon. Hovedetasjen er forbeholdt de rituelle handlingene, mens underetasjen tar hånd om logistikken. Vi mener denne delingen er svært viktig i en videreutvikling av anlegget, og legger derfor ovnsrommet på bakkeplan, på samme nivå som de pårørende. Gårdsrommet brukes i dag både til ansatteparkering, mottak av kister etter arbeidstid og for syningsbesøk, men ved å fjerne parkeringen åpnes muligheten for å skape et vakkert uterom som tilrettelegger for separate seremonier som ikke kolliderer med andre seremonier eller krematoriets øvrige virksomhet. Plassen oppgraderes og konverteres til et kvalitetsrikt uterom for pårørende før og etter kremasjonen – et sted som kan benyttes til utvendige seremonier og som kan brukes til å stille opp blomster etter bisettelse. Foruten et steinbelagt område foran inngangen til observasjonsrommet, foreslår vi at gårdsrommet belegges med tettpakket, lys kvartsgrus og beplantet med ett enkelt kirsebærtre som gir blomstring på våren og frukt på høsten. Gårdsrommet kan fremdeles brukes til blomsterlevering og til kistelevering etter arbeidstid. Gårdsrommet møbleres med en benk i nær tilknytning til observasjonsrommets inngang, og to benker plassert på området i sør for mulige utendørs seremonier.

Det nye bygningsvolumet legges utenfor den eksisterende gårdsromsmuren og hovedetasjen er inndelt i et observasjonsrom, et HC-toalett, et ovnsrom, samt en innelukket hage som gir dagslys og rom for eksisterende trær. Hagen er en direkte referanse til de eksisterende kapellhagene ved at den danner en naturfylt forlengelse av seremonirommet. Observasjonsrommet er utformet med den samme materialpaletten som resten av anlegget, det er møblert med en romslig benk for de pårørende, og er utstyrt med et overlys som sammen med fasaden mot hagen gir rommet en variert dagslyskvalitet. Rommet kan suppleres med løse stoler ved behov. Personell som bistår ved seremonien kan følge de pårørende inn i via hovedinngangen eller ankomme via en diskret dør som forbinder observasjonsrommet med ovnsrommet. Ovnsrommets nordvendte vinduer, som danner en bakgrunn for kister som skal inn i ovnen, er tenkt som flater for kunstnerisk utsmykning, og kan bli et vakre supplement til Oddmund Kristiansens opprinnelige glasskunstarbeider. Den kunstneriske utsmykningen vil kunne filtrere både lys og utsikt, og skjerme mot innsyn fra nord.

Etter endt seremoni vil pårørende vende seg mot sør i retning av middelalderkirken og bevege seg ut i gårdsrommet slik man i dag gjør når man forlater kapellene. Både kistemottaket og korridoren som i dag forbinder pynterommet til gårdsrommet kan i fremtiden tilgjengeliggjøres for pårørende for utbæring av kister i de tilfeller hvor kremasjonen skal skje umiddelbart etter begravelsen. Vi tror uthenting av urne etter kremasjon best ivaretas som det gjøres i dag, ved henvendelse til resepsjonen som er betjent og har direkte forbindelse til urnelageret i kjelleren.

Logistikk

Den eksisterende serviceinngangen i underetasjen mot nord-øst beholdes og utvides for å ivareta krav til kistemottak, ansatteparkering, snuplass og avfallshåndtering. Kistebiler kan kjøre inn under tak for utlasting av kister og snu på det nye parkeringsområdet som er lagt inn under eksisterende platå. Transformatorrommet kan beholdes som i dag, men kan vurderes flyttet eller avdelt hvis det er behov for en romsligere serviceinngang. Fra mottaksrommet ledes man inn gjennom den eksisterende korridoren til henholdsvis garderober, urnerom, kistelager, lager og tekniske rom, og via en ny romslig korridor under gårdsrommet til det nye ovnsrommets tekniske underetasje. Transport av kister og tekniske komponenter som etter hvert må skiftes ut skjer gjennom en ny vareheis som gir direkte tilgang til ovnsrommet og utgang til gårdsrommet. Hvis ønskelig kan det anlegges en separat serviceinngang til underetasjen fra nord-øst, men nivåforskjellen hindrer en direkte inngang. De ansatte som betjener ovnsrommet har en adskilt, skjermet avdeling i hovedetasjen med godt dagslys og romslige arbeidsforhold. Adkomst for ansatte skjer enten via korridor i underetasjen, eller via heis til gårdsrommet. Antall parkeringsplasser reduser fra dagens situasjon med tre ansatteplasser og syv besøksplasser. Supplerende ansatteplasser kan etableres, enten ved å vende tilbake til en variant av vår opprinnelige løsning med større inngrep i sør-øst-fasaden, eller ved å ofre flere besøksplasser. Dette må sees i sammenheng med det samlede parkeringsbehovet og diskuteres i neste fase.

Et nybygg, snarere enn en inngripende transformasjon, vil gi en mer forutsigbar byggeprosess og bedre økonomistyring. Byggingen kan skje relativt uavhengig av nåværende virksomhet og gi minimal nedetid. Byggeplasstilgang er enkel fra nord-øst, og skjermer derfor de deler av tomten som er mer sårbare for inngrep. Selv om den valgte tomten har begrenset størrelse, gir den fleksibilitet i nord-østlig retning når man skal videreutvikle prosjektet. Løsningen som er vist gir plass til to ovner, men man kan få plass til tre ved en beskjeden utvidelse av anlegget i nord-østlige retning.

Gjenbruk og forsiktig transformasjon av John Enghs eksisterende arkitektur bidrar i seg selv til redusert klimagassutslipp. Et nybygg for nye funksjoner, snarere enn en omfattende ombygging, gir mulighet for en fullverdig energistandard og bærekraftig materialvalg. Gjenbruk av betongskiven fra nord-øst-fasaden gir en viss miljøeffekt, og vil gi prosjektet en synlig bærekraftsprofil. Forslaget legger stor vekt på å bevare eksisterende natur, både ved å beholde eksisterende trær, ved å unngå store masseuttak og ved å unngå inngripenen i eksisterende hageanlegg. En aktivisering av det eksisterende gårdsrommet og tilrettelegging av anlegget for mer besøk, kan gi befolkningen større eierskap til anlegget og gi økt forståelse for både arkitekturen, naturen og ritualene knyttet til viktige livshendelser.


Historiske foto fra Haslum Krematorium. B
ygningen regnes som et av John Enghs hovedverk og representerte noen nytt i norsk arkitektur, hvor utsynet til naturen rundt erstattet tradisjonell utsmykking.

Flere prosjekter