Oppdatert klimafotavtrykk og klimatiltak for havbruksnæringen
Asplan Viak har i samarbeid med SINTEF Ocean og RISE Research Institute of Sweden for tredje gang oppdatert klimafotavtrykket for norsk laks.
Dette gjør det mulig for havbruksnæringen å følge utviklingen i over tid og har gitt et solid felles faglig grunnlag for diskusjoner og tiltak for å redusere klimafotavtrykket fra produksjonen. Klimafotavtrykket er beregnet ved hjelp av livsløpsanalyse (LCA), og dekker klimagassutslipp fra produksjon av fôringredienser til fisken er levert til forhandler i markedet.
Forskjeller i data og metoder som brukes gjør at resultatene ikke direkte kan sammenlignes på tvers av de tre oppdateringene. Det ble gjort en sammenligning basert på en konsistent, forenklet metode som viser en utslippsreduksjon på rundt 10 prosent siden 2017, noe som delvis skyldes redusert inkludering av soyaprotein fra land med økende arealbruk.
Potensialet for å redusere klimafotavtrykket er vurdert for 19 ulike tiltak gjennom hele verdikjeden, for fôr, tap, produksjonssystem, distribusjon og energi. I tillegg er kostnadsnivået ved ulike tiltak vurdert kvalitativt. Enkelte tiltak er vurdert å gi et høyere klimafotavtrykk enn dagens produksjon. Effekten av tiltak på klimafotavtrykket varierte fra 19 prosent lavere utslipp til 29 prosent høyere sammenlignet med dagens produksjon. Figuren under oppsummerer effketen av ulike tiltak.
Tiltak som er vurdert å gi størst effekt på klimafotavtrykket er:
- Lavere dødelighet/økt fôreffektivitet
- Erstatte soya med marine biprodukter
- Økt andel europeisk søya
- Økt biprodukt utnyttelse, transport med skip
- Oppdrett i lukket merd
- Nye energibærere for brønnbåter.
De fleste av disse tiltakene har også relativt lavere kostander basert på grove estimater. Rapporten identifiserer dermed en rekke ulike tiltak som kan redusere både klimagassutslipp og i tillegg produksjonskostnadene.