Klimaregnskap som
verktøy for forbedring

Både kommuner, fylkeskommuner, statlige virksomheter og private bedrifter møter slike krav. Kravene kan være dokumentert miljøytelse for produkter, som ofte dekkes av miljøvaredeklarasjoner, EPD, men også krav til dokumentasjon av klimafotavtrykk i en bestemt tidsperiode – for eksempel et regnskapsår.

Etikk og miljø

En rekke rapporteringsinitiativ legger vekt på bedriftens ansvar for etikk og miljø i verdikjeden. Det betyr at livsløpsvurdering -LCA – og beslektede metoder er aktuelle for å estimere det totale fotavtrykket. Det kan både gjelde klimafotavtrykk eller ulike sosiale indikatorer. 

En naturlig oppfølging av kartleggingsarbeidet er å utvikle nøkkelindikatorer for å måle utviklingen over tid, og samtidig dokumentere effekten av tiltakene man setter inn. En forbedringsprosess kan ha tilleggseffekter som økonomiske besparelser, redusert risiko og identifikasjon av nye forretningsmuligheter.

Miljøregnskap på virksomhetsnivå

Miljøregnskap på virksomhetssnivå skiller seg litt fra de regnskapene som går på produkt- og prosjektnivå. Den viktigste forskjellen handler om hva som er den aktuelle analyseenheten og hvordan beregningene gjennomføres.

Analyser av produkter eller prosjekter fokuserer på en «funksjonell enhet» og sammenlikning av funksjonelt sammenliknbare alternativer. Analyseenheten for en bedrift er derimot en gitt tidsperiode, og den overordnede måleindikatoren kan for eksempel være knyttet til miljøpåvirkning per krone merverdi produsert eller bare totalutslipp per år.

Ofte bruker vi ulike metoder for beregning av livsløpsutslippene. For en bedrift eller organisasjon er antallet innsatsfaktorer så stort at å samle fysiske data for alle disse og koble dette med LCA-data, vil være en omfattende og i praksis urealistisk øvelse.

Grunnlaget for vektøyet Klimakost

I stedet brukes ofte en metode hentet fra økonomifaget, en så kalt kryssløpsanalyse, i kombinasjon med miljødata for økonomien som helhet. Ved hjelp av disse dataene lager man en utslippsmodell for grove produktkategorier. Denne kobler man med den enkelte organisasjons økonomiske regnskap, for å lage grove estimater for fotavtrykket til anskaffelsene. Metoden kan gå mer i detalj med fysiske LCA-data for de viktigste innsatsfaktorene, eller de faktorene man ønsker å følge opp og måle bedre over tid.

Det er denne metodikken som ligger til grunn for vårt egenutviklede verktøy Klimakost.

Kontakt oss for en uforpliktende prat og mer informasjon om klima- og miljøregnskap for din virksomhet og prosessbistand i forbindelse med ulike typer bærekraftsrapportering/CSRD.