Samfunnsanalyse og rammebetingelser

Vi ønsker å bidra til at viktige samfunnsmål nås, og da er det en forutsetning å forstå kommunenes utfordringer med å nå disse målene. Dette er en forståelse som krever helhetlig og tverrfaglig tilnærming.

Siden tidlig på 60-tallet, har regional og kommunal planlegging i bred forstand vært et av kjerneområdene i Asplan Viaks virksomhet. Vi har dermed opparbeidet oss solid kunnskap om samfunnsutviklingen og de rammebetingelser og utfordringer lokale og sentrale myndigheter står overfor.

Gode planprosesser krever grundige analyser, ryddige prosesser og god involvering og forankring hos beslutningstakere og berørte. Vi er arkitekter, ingeniører, landskapsarkitekter, økonomer, geografer og samfunnsvitere som sammen sørger for en helhetlig tilnærming til utfordringene og løsningene.

Sammen med kommuner og fylkeskommuner tilrettelegger vi for planprosesser og plansystemer som sikrer politisk eierskap til strategiske planer og tar nye grep for å fornye samfunns- og arealplanleggingen. Vi utvikler kunnskapen sammen med kommunene og fylkeskommunene framfor å levere «ferdig» kunnskap.

Med et tydeligere fokus på samfunnsøkonomi i Nasjonal Transportplan, stilles det også stadig strengere krav til gjennomføring av analysene, og at flest mulige elementer inngår som en del av analysen som en del av de prissatte konsekvensene.

Våre samfunnsøkonomer har lang erfaring med gjennomføring av samfunnsøkonomiske analyser og nytte-/kostnadsberegninger innen transportområdet. Vi har erfaring med å jobbe med etablerte håndbøker og offisielle verktøy fra transportetatene for beregning av prissatte konsekvenser innenfor transportområdet. Vi har blant annet benyttet Jernbaneverkets samfunnsøkonomiske modell Merklin i kost/nytte-beregninger i jernbaneprosjekter. Gjennom ulike beregningsmodeller gjennomfører vi nytteberegninger, også av tiltak som ikke kan vurderes med dagens offisielle verktøy, f.eks. trengsel om bord og synergieffekter av framkommelighetstiltak.

I Norge er nærmere 80 prosent av ruteproduksjonen med buss på anbud (NHO Transport 2014). I Sverige er all ruteproduksjon konkurranseutsatt.

En konsekvens av økt konkurranseutsetting av kollektivtransporten er at det har blitt utviklet ulike insentivkontrakter de senere årene, enten i form av passasjerinsentiver eller kvalitetsinsentiver.

Vi benytter benytter en modell (OPTMOD), som kan beregne hvilke insentiver som kan gi samsvar mellom en bedriftsøkonomisk tilpasning for operatørene og samfunnsøkonomisk optimalt tilbud. I tillegg benytter vi UA-modellen for å kunne beregne hvordan rammebetingelsene for kollektivtransporten kan påvirke resultatet for operatørene.

Asplan Viak har et av landets sterkeste fagmiljøer innen helhetlige miljøvurderinger og klimagassberegninger.

Vi mener at verdien av klimagassberegninger ikke ligger i tallene og verktøyet alene, men i analysen som gjøres.

Vi tilbyr derfor klimagassberegninger for bygg som en helhetlig rådgivningstjeneste, og bruker vårt egenutviklede verktøy ByggLCA.

Befolkningen i de ni største byområdene i Norge forventes å øke med 20 prosent fram til 2030. Det forventes 1,6 millioner nye reiser hver dag, hvorav 1,1 millioner bilreiser.

Dette krever en helt ny transportpolitikk hvor staten og byområdene går sammen om tiltakspakker/bymiljøavtaler for å nå nullvekstmålet, hvor både staten og byene forplikter seg til å gjennomføre konkrete tiltak og bidra med finansiering. Finansiering gjennom helhetlige bypakker og bymiljøavtaler er et av statens viktigste virkemidler for å nå nullvekstmålet.

For å kunne utvikle effektive virkemiddelpakker er det nødvendig med god kunnskap om hvilke tiltak som har best effekt, og hvilke budsjettmessige konsekvenser dette får.

Vi har utviklet flere policymodeller (Urbamod, STRATMOD og HUT-modellen i Sverige) som er godt egnet til å analysere effekter av tiltak og transportmiddelfordeling, og kostnader som følge av ulike tiltak. I tillegg kjører vi de vanligste transportmodellene og gjør dybdeanalyser av reisevanedata.